Historien om Grenland Sportsfiskere er historien om den fullendte fiskeforening. Det som startet med åtte personer på et forberedende møte 10. mars 1937, har nå 75 år etter ført til en forening disse personene knapt kunne drømme om. Det er en historie om slit, men mest om glede, og om den enorme tilfredsstillelsen det er å se resultater av det arbeidet som er utført. Det er også en historie om en forening som arbeidet enda hardere der andre ga opp.

Fra Forordet: «Denne boka inviterer den moderne leser inn i ulike personlige fortellinger. Fortellingene er i hovedsak nye som utgivelser. Enkelte utdrag er hentet fra lite kjente publikasjoner, med henvisning. Den personlige formidling er valgt som hovedform. Enkeltmenneskets liv inneholder både spenning og drama. Også ditt eget liv. Mye handler om å se tilværelsen fra ulike synsvinkler. Kanskje stoffet gir en inspirasjon? 

«Beskrivelse øver Bratsberg Amt er boken som mange lokalhistorikere har øst av gjennom tidene, men som tterst få mennesker har lest. Løvenskiold skrev i en så snirklete stil, og trykkvaliteten i fraktur har vært så vanskelig å lese, at dette verket har vært utilgjengelig for folk flest. Nå har Kristian Bogen oversatt boken til et for ståelig norsk - og plutselig åpner det gamle Telemark seg for enhver.

Oversettelsen er høyst betimelig. Vi har å gjøre med det kanskje viktigste historieskrift om Telemark før vårt århundre. Og her møter vi hele fylket i all dets mangfoldighet - med de muligheter og rikdommer som det opplyste 1700-tallsmennesket Bartholomæus Herman von Løvenskiold så. 

Fra forordet: «Husker vi fortsatt de begivenheter og hendelser som fant sted i Skien for godt og vel en generasjon siden? Hvordan er det å se dette igjen i dag? Å betrakte bilder fra 1950- og 60 - årene kan gi grunnlag for mange refleksjoner. Hvor annerledes var byen og verden egentlig den gang?

Kanskje slår det oss at det må ha hersket en viss naivitet og enfoldighet på denne tiden. Mye av det folk var opptatt av kan ra oss til å trekke på smilebådet i dag. Er det egentlig noe tryggere med sikkerhetsbelte i bil? Kjører man ikke litt sikrere med bare bittelitegrann alkohol innenbords? Endelig kan vi bli kvitt de gamle stygge murgårdene med all sin heslige pynt som har skjemmet byens sentrum gjennom så mange år! Eller bildene fører oss inn i et søvnig og idyllisk småbyliv der alt utenom det hverdagslige skaper stor ståhei. Et par unggutters nattlige innbruddsraid i Skien sentrum gir svære avisoppslag dagen etterpå med førstesidebil de av både tyver og politikonstabler som fakket dem. Ro og orden er gjenopprettet. 

Fra omslaget: "Gjerpen Idrettsforening har eksistert i 90 år. Dette er beretningen om foreningens liv og virke opp gjennom åra fra 1918 og fram til i dag. Det var spesielt to karer som tok initiativet til dannelsen av Gjerpen IF. Det var Andreas Oredalen og Zakarias Holm. De syntes det var for små og «puslete» skibakker i bygda. Følgelig lette de etter, og fant, et bakkeemne som det var en viss størrelse over. De fant fram til Storhaugbakken høsten 1917 og dannet like gjerne en ny forening - Gjerpen Idrættslag - i 1918. Dette var forløperen til dagens Gjerpen Idrettsforening, som er en sammenslutning av flere lag som var i virksomhet innen første halvdel av det forrige århundre, ja noen helt fram til 1945. Foreningen har vist sin berettigelse. I første rekke med sine aktivitetstilbud til barn og unge. Den har også vært med på å forme bygda vår og det vil den fortsette med. 

Forlaget: "Livet i fjellskogene fra Lågendalen i øst til Narefjell i vest - fra Siljan i sør til Meheia i nord er skapt av Herman Henriksveen og Halvor Tveraaen omfatter også fjellgårder, støler og et utall av tømmerhoggerkoier, køyrekarar og fløytarar. Den er basert på et utall autentiske intervju med lokale fortellere og tradisjonsbærere. Lysende eksempler er Anders Grindlia frå Luksefjell og Anne Volltveit frå Sauherad som tegner et levende bilde av en forgangen tid og levesett. 

Fra forordet: "

Melum Ungdomslag har ført møteprotokoller helt siden starten. Protokollen fra 1949 - 1959 brant opp under en brann på Nes. De andre møteprotokollene har Melum Ungdomslag bevart, og det er en kulturhistorisk skatt for bygda vår. De gir referater fra lagets 100 årlige historie, og den forteller noe om hva bygdefolk har vært opptatt av denne tiden.

Jeg opplevde at referatene ofte var mangelfulle, vanskelige å lese og flere ganger lurte jeg på om vedtakene på møtene blei effektuert. Referatene førte til at jeg ofte stilte mange spørsmål uten at jeg fikk svar. Det vil sikkert leserne av boka også oppleve. Dette er årsaken til at noe av det jeg har skrevet henger litt i lufta. Jeg har likevel valgt å ta det med fordi det kaster lys over historien. 

Anna Helene Tobiassen (f. 1931) har vært førsteamanuensis ved avd. for etnologi ved universitetet i Oslo. Hun tok svennebrev i foto faget i 1955, magistergrad i etnologi 1972, og dr. philos. i 1988 med avhandlingen Driftehandel med storfe i Norge ca. 1850-1930.

Denne boka er en bearbeidet utgave av avhandlingen, og den handler om hvordan alt foregikk, fra tinging av fe til dyra var solgt, og om hvorfor denne handelen var så viktig både for by og land. Handelen settes i en større sammenheng der vi ser variasjoner mellom distriktene og hva slags økonomiske og sosiale forbindelser som ble skapt. 

I sitt forord meddeler forfatterne oss: "I seks år har vi hatt en morsom hobby som har bragt oss på kryss og tvers i Fossum-skogene, på jakt etter gamle skogshusværer. Mye frisk luft og mosjon har vi fått, og i tillegg er vi blitt veldig godt kjent i et spennende område med mye historie.

Mange eldre skogsarbeidere har bistått oss i denne jakten og mange har bidratt med historier knyttet til mange av husværene. Bak i boken vises en oversikt over våre informanter." 

Fra forordet: "Skien har gjennom tidene frembragt en lang rekke lyrikere og vise- og versemakere, på høyst forskjellige nivåer, men felles for alle er at de har gitt bidrag til Skiens historie. Det er - naturlig nok - en solid spennvidde fra Henrik Ibsens dikt til skole- og klubbsanger.

Å få samlet alle Skienslyrikernes totalproduksjon i ett verk, er selvsagt mulig, men i denne omgang stiller vi kravene noe ned og nøyer oss med å presentere Skiensborgeres vise- og versemakeri i begrenset omfang. Diktene og visene varierer fra rene hyldningsdikt til byen, via slagere og salmer, til enkle klubb- og skolesanger. 

Utgiverens forord: «I anledning av vårt 100 års jubileum 21. mai 2002 har vi valgt å utgi en bok om vår kjære by Skien.

Firmaet har i alle sine 100 år hatt sitt tilholdssted i Skien. Stifteren av firmaet, Oluf Rasmussen, og familiens drivere fram til dagens femte generasjon er født og oppvokst i Skien.

Det var derfor naturlig for oss å utgi en bok om byen vår som en hyllest og takk for hva den har betydd for oss gjennom hundre år. Nettopp på bakgrunn av dette har det vært viktig for oss å få fram for nåtid og ettertid hvilke røtter. kvaliteter, mangfold og natur vår kjære by har. 

Dette første Jubileumsskriftet til STT får stå som eksponent for denne gamle og ærerike foreningen som synes å være mer livskraftig og inkluderende enn noen gang tidligere. År etter år har foreningen produsert artikler om planer, interessante steder og hendelser til glede og opplysning for oss alle.

J. Borchsenius skriver i forordet til den første 25 års-beretningen: «Den egentlige organisation av turist- og reiselivet i Norge er av helt ny datum, Medens man f. eks, i Schweiz allerede længe hadde hat øinene oppe for den betydning i økonomisk henseende reiselivet kan ha, var man her hjemme i saa henseende famlende, og den hele reisetrafik hadde helt tilfældighetens præg, Saa blev der, visstnok efter initiativ av utlændinger, dannet filialer av de store reisebureauer, indtil reiselivet endelig i 1901fik en centralorganisation i «Forening- for Reiselivet i Norge». 

Tiden fra slutten av forrige århundre og frem til annen verdenskrig står for mange som en spennende periode. Med gjenreisningen av Skien etter storbrannen i 1886 tar byen for alvor skrittet inn i en moderne tid. Snart skulle automobiler, en mangslungen industri med en mangfoldighet av varer, elektrisitet, radio og flyvemaskiner bli en naturlig del av folks hverdag. Samtidig sto Odd på toppen av sin karriere, musikkorpset Thomassens gutter høstet heder og ære land og strand rundt, mens byens innbyggere forlystet seg foran Brekkeparkens sommerteater eller hygget seg i Falkumlia bad. En tid fattig på materiell rikdom, men likevel rik på lykkelige opplevelser, skal vi tro dem som opplevet den. 

Telemark Idrettskrets er 75 år, men Tele-idretten er nok mye eldre. Etterat Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Våbenbruk ble stiftet i 1861, fikk vi etter hvert rundt om i bygdene ski og skytterlag. Det første organiserte skirenn ble arrangert i Ofte i Høydalsmo i 1865 eller 66. Først ute som organisert idrettslag her i Telemark var Sauland Skiløberforening,stifta i 1867, men da ikke tilsluttet Centralforeningen. De første idrettslag i Telemark som melder seg inn i Centralforeningen finner vi starten av 1880 åra.

Når vi skal skrive Telemark Idrettskrets historie, kan vi ikke godt nøye oss med å se 75 år tilbake i tiden, vi må bruke litt plass til å se på idrettsak-
tiviteten fra den spede begynnelse etter 1861 og framover mot 1919 da Telemark Idrettskrets ble stiftet. Grunnen til dette er grei. I årene fram mot
1900 hadde vi en fantastisk oppblomstring innen skisporten, dette takket være morgedølene. De skapte skihistorie og viste oss veien til den fantastiske verden en kan oppleve på ski. 

Budeia var den sentrale personen på stulen. Hun hadde ansvaret for en rekke oppgaver gjennom noen hektiske, trivelige, men også slitsomme sommeruker langt vekk fra gården. Det var melking, omsorg og stell av dyra, passe på at de ikke ble borte i fjellet, produsere smør, ost og prim, og så ta i mot folk på tur. Selv om det også var både budeie, ei jente og kanskje også en gjetergutt på stulen, var det nok lange perioder hvor budeia var alene om alt arbeidet. I denne boka er omtalt enkelte av den store skaren av kvinner og jenter som har styrt stulslivet i Sauherad opp gjennom historien. Mennene gjorde absolutt sin del av arbeidet med tulsdrifta, men de hadde også nok av oppgaver hjemme på gården. De var derfor stort sett med for å følge dyrene til og fra stulen, bygge og reparere hus, hogge nok ved og andre tilsvarende oppgaver.