Skien by har en tusenårig historie. Det ble behørig feiret i 2000. I heftet du nå har i hånden kan vi presentere en enda eldre historie - nemlig helleristningsfunnene som ble gjort i Gjerpen i 2003, og som skulle vise seg å være det største helleristningsfunnet gjort i Øst-Norge noen gang! 

«Lat oss ikkje forfedrane gløyma
under alt som me venda og snu,

for dei gav oss ein arv til å gøyma, 
han er større enn mange vil tru»

Slik lyder Solum historielags innledning i alle sine årsskrifter! En må berømme det konsekvente og verdifulle arbeidet som er utført av kun nskapsrike og trofaste medlemmer etter denne parolen i alle de 65 år foreningen har hatt sitt utrettelige virke i og for bygda – en ærefull patriotisme! Årvisst er det utkommet hefter med et variert innhold om folks liv og virke, om slekter og eiendommer. Nå utgjør samlingen av heftene en kulturskatt som har sin verdi for folk i bygda, ja langt utover bygdas genser. 

Mye har vært skrevet og sagt om Skien opp gjennom årene. Noen bydeler har til stadighet vært fremme i lyset og ratt mye oppmerksomhet. Nå er tiden kommet til å kaste blikket også på Falkum.
Å grave frem historie fra dette området har vært et interessant puslespill. Bydelen som man rekker å kjøre gjennom på mindre enn et minutt fra Lundedalen til Falkumbroen har vist seg å være full av interessante steder, mennesker og hendelser.

Forlagets orientering: "Fremveksten av industri i Grenland skjedde takket være trelast. Tømmereksporten har alltid vært betydelig, og fra den vokste sagbruksvirksomheten og senere cellulose- og papirindustrien frem. Men like viktig var skogen for kullebruket, som var en forutsetning for jernverkene som vokste opp på Ulefoss, Fossum og Bolvik. 

Fra forordet: "Borgestad teglverk ble grunnlagt av Gunnar Knudsen i 1887. Få år senere ble produksjonen utvidet til også å omfatte ildfaste produkter. Teglverket ble nedlagt i 1912. Siden har produksjonen av ildfaste materialer vært enerådende. I 1920-årene ble navnet på bedriften endret til Borgestad Fabrikker.

Gunnar Knudsen drev i 1887 Borgestad gård. Han var, sammen med broren Jørgen, medeier i et skipsbyggeri og rederi og hadde også eierinteresser i den nystartede Porsgrunds Porselænsfabrik. To år senere skilte brødrene lag, og Gunnar Knudsen flyttet sin rederivirksomhet til Borgestad. 

Om Fartangen, Farmarken og Blekebakken, som nå under navne Bakken er en fast innrammet bydel i Skien, kunne det skrives en lang historie. Men her i «Byrninner» må en lang historie gjøres kort. Det blir bare gløtt og glimt i tekst og tegninger, som langt fra gir et utfyllende bilde av en av Skiens eldste bydeler.

Jeg har nok en gang støttet meg til et rikt utvalg av lokalhistorie Men da en stort sett i disse større og mindre oppslagsverk leter forgjeves etter et utfyllende kartmateriale, har jeg i denne fremstilling lagt vekt på å presentere en rekke kart - fra 1680-årene og frem til vår tid. 

Det er to målgrupper jeg har tenkt meg for denne boka. For det første har jeg prøvd å skrive en framstilling for lokalhistorie-interesserte mennesker i Grenland. For det andre har jeg håpet å gjøre den attraktiv for andre forskere som interesserer seg for Grenlands historie, ved et note-apparat som henviser til kildemateriale og eldre og nyere forskning.

Hva er sannheten om Dagsætta? Den har vært om spunnet av stor interesse, og dermed mange gjetninger, siden kildematerialet ikke beskriver slektas historie i detalj. Noen av disse gjetninger har utviklet seg til legender. 

Fra forordet: "Gimsøy kloster var det eldste nonnekloster i Norge. Strategisk som det var plassert ved møteplassen og senere byen Skien, ble det med sine tre kirker et åndelig sentrum av stor betydning i de ca. 430 år det var i virksomhet. Det er i dag ingen synlige spor etter klosteret på Klosterøya. Alt er slettet ut etter at industrien overtok stedet og fabrikker ble bygget. Men ruinene etter Kryptkirken på Kapitelberget er interessante, og likeledes funnene etter Hakastein kirke på Faret som nylig ble avdekket.

Det har ikke vært foretatt arkeologiske utgravinger på Klosterøya, noe som antakelig kunne gitt verdifulle opplysninger om klosteret. Klosterets arkiv er også gått tapt. Det er derfor et begrenset kildemateriale som kan legges til grunn når Gimsøy klosters historie skal skrives." 

Hvordan ble nordre bydel i Skien skapt? Hvem var gründerne og hva skapte de? Hvor lå butikkene? Hvordan var det å vokse opp i områdene rundt Duestien? Hvem var de markante personlighetene?

Disse og mange flere spørsmål får du svar på i Duestien - handel og vandel nord i byen. Thorbjørn Wahlstrøm har intervjuet og snakket med et stort antall mennesker i tillegg til å ha gravd seg ned i dokumenter og fotografier. Dessuten har han fått hjelp av kjente skiensborgere som tidligere ordfører Rolf Erling Andersen, journalist Rolf Nilssen, Øystein Køhn og ikke minst den mest kjente av alle bydelens "urinnvånere" , Tor Åge Bringsværd. 

Fra forfatterens forord: "Lokalhistorie er vår nære historie, våre forfedres historie og slik kommer den tett på, nærmere enn vår nasjonale historie. Når jeg skriver om gamle dager, så kan en lure på hva det er, et relativt begrep naturligvis, men skal jeg definere det, vil jeg gå tilbake til 1842, da konventikkelplakaten blei opphevet. Før det måtte alle høre til den norske kirke, prest, lensmann og fut var kongens menn. Ingen dampskip, eller dampmaskiner, de gamle jernverka var i vårt distrikt avtakere på vår skogsproduksjon, kull og sagtømmer. Seterlivet gikk i sitt gamle gjenge, alt var ved det gamle. All transport gikk i robåter og på hesteryggen eller en måtte ta børa på ryggen. Til sjøs rådde seilskutene grunnen, ikke få fra vårt distrikt tok del i skipstrafikken. 

Fra forordet: "Stoffet bygger på notater og et høyst uferdig utkast til manuskript til et arbeid lektor Nils-Jørgen Johnsen hadde påbegynt. Med sin sterke interesse for lokalhistorien, hadde han planlagt et større arbeid omkring Gimsøy Kloster, klosterets historie, det senere handelshus med det enorme eiendomskompleks, herregården og de familier som residerte her. Men dessverre, lektor Johnsen kom ikke til å fullføre dette. En meget alvorlig og smertefull sykdom hindret ham og førte til slutt til hans død. 

Fra kap. oppsummering og konklusjon: "Det undersøkte området på Rådhusplassen lå på 1300-tallet antagelig under vann eller like i vannkanten. Tidlig på 1300-tallet begynte man en utfylling av området, enten for å skaffe nytt byggeland eller (mest sannsynlig) for å forbedre havneforholdene. Plankedekket over utfyllingen har ligget i underkant av 1/2 m over vannflaten.

En bebyggelse over utfyllingene ble herjet av brann en gang i første halvdel av 1400-tallet. Området ble så planert, kaiene noe utvidet i løpet av 1500-tallet til en høyde på ca. 1,25 m over vannflaten, og en lettere bebyggelse av laftede tømmerhus med plankegulv ble oppført. Bygningene har antagelig hatt en passasje mellom hver gård opp fra stranden eller kaien til en eventuell boligbebyggelse bak, og de er blitt ombygget i alle fall en gang før de ble ødelagt av en kraftig brann, antagelig den som i følge kilder skal ha funnet sted i 1583. 

Jens Per Jensen har   gitt meget sterke bidrag til byens historie gjennom sine skisser, detaljerte tegninger og innsiktsfulle beskrivelser av ulike eiendommer i byen og nabobygdene Gjerpen og Solum. Denne boka er et godt eksempel på  hans innsats. Forfatterens forord: «Byminner» blir denne gang nærmest en billedbok med en supplerende tekst til tegninger. Valg av emnet har vært bestemmende for denne disposisjonen. Arronderingen av tun og hage, planer for gårdens bygninger ble som regel til på tegnebrettet. Og en tegning forteller ofte mer enn mange ord.

Forordet: "I forbindelse med Gjerpen kirkes 850 årsjubileum ble det dannet en komite som skulle ta seg av jubileumsfeiringen i 2003. Komiteen bestod av sogneprest Thor Egil Abrahamsen, Sverre Olsen, formann i menighetsrådet, organist Kjell Frigstad, Borghild Løvenskiold, Kjell Skjærum, Magne Kortner og Ingebjørg Dahl Sem. Det ble ytret et ønske om å få en historisk oversikt over de 850 årene Gjerpen kirke har stått som et sentrum i bygda, og Magne Kortner og Ingebjørg Dahl Sem fikk i oppdrag å lage et hefte til jubileet. 

Denne lille boken er ikke ment som et historisk dokument over bydelen Bakken i Skien. Det har andre tatt seg av på en utmerket måte med bred faglig tyngde som feks. Jens Per Jensen i Byminner 16 med Einar Øsrvedt som redaktør, utgitt av Selskapet for Skien bys Vel i 1979.

Jeg har valgt å mimre litt over hva jeg mener å huske fra barndommens glade Bakken, tildragelser og for meg nesten legendariske personligheter, - farveklatter og originaler som dessverre utslettes med tiden, og ikke erstattes av nye. Jeg minnes et pulserende liv, et utall forretninger nær sagt på hvert hjørne og et usedvanlig trivelig miljø å vokse opp i. 

Gjerpenristningene (enkelte av dem ligger riktignok nå i Skien by) tilhører alle den gruppen som gjerne kalles bronsealderristninger eller jordbruksristninger. Den første melding om dem og samtidig vel den første publikasjon aven helleristning i Telemark ligger over 100 år tilbake i tiden. Det varT ellef Dahl som i Fortidsminnesmerkeforeningens årsberetning for 1857 ga en kort rapport med avbildning av 2 skip og 5 hjulfigurer på Fossum"). Ennå i 1873 da Oluf Rygh ga ut sin katalog over helleristninger i Norge, var Fossumfeltet det eneste som var kjent i Telemark".

Dette er lokalhistorie for Klosterskogen, Skogplassene, Gråten, Gråtenmoen, Raset, Kjørbekk, Nenset, Tollnes Bjørntvedt Klyve og Knardalstrand.  I forordet står:"Områdene på vestsiden av elva mellom Skien og Porsgrunn har vært en sentral og viktig del av Grenland gjennom mer enn to tusen år.

Formålet med denne boken har vært å presentere noe av den rike og allsidige lokalhistorien som er knyttet til dette området. Boken bygger delvis
på skriftlige fremstillinger som Toralf Gjones Solum Bygds Historie fra 1965 og enkelte årbokartikler, men ut over dette er det hentet inn materiale fra en rekke personer som har hatt et eller annet å bidra med eller hatt stoff av interesse. 

Det er i år 100 år siden den organiserte isbrytertjenesten ble etablert i Grenland. Den 19. januar 1889 kom noen av næringslivets fremste representanter sammen i Kammerherregaarden i Porsgrunn for stiftelse av den organisasjon som bokstavelig talt skulle bryte den århundre lange vinterisolasjonen fra det åpne hav.

Skiensfjordens Raakkomite, i dag Frierfjordens Iskomite, var Grenlands første interkommunale samarbeidorgan. Frierfjordens  Iskomite har gjennom årene fått stadig større betydning for et voksende næringsliv, og er i dag mer slagkraftig enn noen gang tidligere i sin 100-årige historie. 

Av innholdet sakser vi:

«Den 15. november 1848 besluttet "en av skolekommisjonen oppnevnt komite":

Der opprettes en fast Skole som anlægges på den 1/8 Mil fra Hovedkirken beliggende Gaard Klovholt ... Samtidig ble det bestemt at den som var lærer ved skolen, også skulle være kirkesanger i Solum. Herredsstyret betinget seg dessuten retten til å benytte skolen til alle slags kommunale møter og møter for Ligningskommisjonen, en praksis som varte til 1908.

Skolen stod ferdig i 1851, og var den første fastskolen i kommunen. 

Da Skien Elektrisitetsverk i 1963 hadde virket i 50 år, kom tanken opp om å lage et jubileumsskrift. På et styremøte 11. desember 1963 ble det vedtatt at beretningen skulle skrives, og driftsbestyrer Klas Eie, fullmektig Arne Svendsen og driftsingeniør Harald Christiansen ble oppnevnt som redaksjons-komité. I tillegg til disse ble det valgt medarbeidere som skulle ordne med billedmateriell og klisjeer, og utarbeide hurver, statistikk og tabeller. Undertegnede, som hadde levert et utkast til et innledende kapitel til et eventuelt skrift, ble tilsatt for å utarbeide og redigere beretningen. 

Utgiver: "Sitatet i tittelen er hentet fra den dansk-norske dikteren Christen Pram, som etter flere reiser var meget godt kjent i Norge tidlig på 1800-tallet. Det er altså det gamle Skien som beskrives i denne boken, den byen som reiste seg av asken etter den store bybrannen i 1777 og som holdt seg nesten uforandret fram til den katastrofale brannen i 1886 la hele byen i grus.

Boken er lagt opp som en omfattende byvandring i den vakre, gamle trebyen - vi starter med innseilingen og Mudringen, tar noen sløyfer i byen - opp til Kverndalen,
til Lie, til den gamle kirken og området rundt, og til Hjellen. Eidet, Smieøya, Klostergata og Klosterøya er også beskrevet. Også de gårdene som lå nærmest byen og som må sees som naturlige deler av bysamfunnet, er tatt med, siden eierne også var byborgere