Mickel Blick og Ole Cudrio, hvem i all verden var det? Og hvorfor har de fått gatenavn i Skien? Dette er spørsmål en kan høre fra mange skiensfolk, selv fra folk som bor i disse gatene. Det samme gjelder for så å si de fleste gatene med personnavn. Gatene har fått navn til forskjellige tider opp gjennom årene, og gatenavnkomiteene har kanskje til forskjellige tider vært opptatt av bestemte personer. Det kan også ha vært forskjellige historiske personer som har vært aktuelle.
Men en ting er helt klart, når en gate har fått et personnavn har det vært ment som en æresbevisning overfor vedkomrnende, Personen bak navnet har gjort en samfunnsmessig innsats som vedkommende bør minnes for, og det er altså noe av denne innsatsen vi gjerne vil trekke fram i denne boka.
Kort etter at Ibsenforbundet ble stiftet i 1948, tok det opp et systematisk arbeid for å få kjøpt inn og restaurert Henrik Ibsens barndomshjem på Venstøp og gjøre den gamle gården om til et verdig Ibsen-museum. Dette lyktes også i 1956, da godseier Herman Løvenskiold og frue stilte hele det nødvendige beløp til disposisjon, og i forbindelse med Skiens 600-års jubileum som kjøpstad i 1958 ble diktermuseet offisielt åpnet. I den anledning utgav jeg en liten brosjyre på 28 sider med tittelen «Henrik Ibsen og hans barndomshjem i Skien og Gjerpen». Den ble trykt i et antall av 5000 eksemplarer, som forlengst er spredt for alle vinder.
Henrik Ibsens livsverk bestod av spørsmål, ikke svar eller konklusjoner. Han gir oss dermed mulighet til å fortolke dramatikken i lys av vår egen kultur og vår egen hverdag. Det er en av grunnene til at Ibsen fortsatt har kraft til å engasjere publikum verden over.
Denne lille boken har som utgangspunkt at god dramatikk ofte bygger på gjenkjennelse og medfølelse. Historien om Ibsens barndom og oppvekst i Skien vekker også gjenkjennelse og medfølelse. Det er fordi den handler om noe av det mest basale i våre liv, nemlig forholdet til våre aller nærmeste, til mor og far. I Ibsens tilfelle var dette et komplisert forhold.
Beretning om en liten original mann som holdt til i Valebø- og Fossumskogene. I boka til Thorbjørn Wahlstrøm og Helge Markussen tar de for seg en beskrivelse av den myteomspunnene rallaren og jegeren Edvin Johansen. Da han kom til vårt distrikt fra sin tid som anleggsarbeder under gjenoppbygningen av Ålesund, hadde han pådratt seg et vist renommé: "Ålesunds skræk". Kildeliste og liste over informanter er betydelig. Mye av informasjonen er førstehånds opplysninger og bildedokumentasjonen er god. Forfatterne har mao gjort grundig jobb i sin vandring i Elg-Johansens fotspor.