Ei vakker bygd vendt mot Norsjø

Valebøområdet, slik vi beskriver det her, ligger nord for Vestmarka, dvs Dilsdalen, Geitebuvarden og Bliva. Området grenser mot Norsjø i vest, Sauherad kommune i nord, og østgrensen er linjen som kan tenkes trukket mellom Bliva og Kjerringfjell. Bygda hører til Gjerpen sogn.

Valebø ligger sentralt i fylket vårt, men oppleves likevel av mange som å ligge bortgjemt. En sirkel med radius på tre mil trukket rundt Valebø får med byene Porsgrunn, Skien og Notodden. En får også med de store Midt-Telemarks- bygdene som Bø, Sauherad og Nome samt fjell- og naturområder som Sauheradfjella og Lifjell. Det er kort vei til havet og til Telemarks fjellheim. Gjennom bygda går det jernbane og god vei, dessuten har bygda brygge mot Norsjø og Telemarksvassdraget. Jernbanen, Bratsbergbanen, går til Notodden. På Nordagutu, like nord for Valebø, løper Bratsbergbanen og Sørlandsbanen sammen.

Naturen er åpen og vakker. Skogbruk og jordbruk har naturlig nok vært leveveien for valebøfolk opp gjennom tiden. De har videre hatt god attåtnæring i jakt og fiske. "Skogen i Valebø består for det meste av furu og gran. Av løvtrær vokser særlig bjørk, osp og or, og i de varmeste liene trives bl.a. ask, lind og eik" (Nye Grenlandsboka)

Geologi

I hele dette området har vi grunnfjellet oppe i dagen - gneis og granitt. Men, her er flere interessante innslag i berggrunnen. Geolog Sven Dahlgren skriver bl.a. i Grenlandsboka (91):

"I permtida, i forbindelse med vulkanismen i Oslofeltet (Skrehelle og Mofjella), sirkulerte det varme vandige løsninger rundt på sprekker i jordskorpa i mange deler av Vestmarka. Slike løsninger sirkulerte også rundt i damtjernitten ved Elgtjern og omvandla det meste av de opprinnelige mineralene i bergarten. En finner imidlertid fremdeles store mengder av runde glimmerflak, opptil 5 cm i diameter, som ikke er noe særlig omvandla.

Damtjernittene kom også opp fra meget store dyp, fra Jordas mantel (laget som ligger under jordskorpa). Når smeltemassene tok av fra dypet med eksplosiv hastighet, røsket de med seg enkelte biter av bergartene som forekommer der nede i mantelen. Slike mantelbiter som forekommer i damtjernitten ved Damtjern ved Fen i Nome, kan brukes til å bestemme hvilket dyp damtjernittene kom ifra: Ca. 70 til 80 kilometer. Dette er med andre ord ikke dypt nok til at vi kan ha fått opp diamanter." (Elgtjern ligger i Ytre Valebø. Både Vestmarka og Valebø er grunnfjellsområder.)

Farende folk

Den tid er slutt da en kunne fornemme skyggen av mennesker som søkte ensomhet og ro eller som var på rømmen fra noe, ga angstopplevelser hos de fastboende.  Under krigen dukket for eksempel den småkriminelle «Rottenikken» fra Bakken i Skien opp. Han overnatta i låven på en gård i ytre Valebø og tomme eggeskall var det som lå igjen i høyet etter «gjesten». Ikke noen forbrytelse akkurat, men ryktet gikk at han kunne knivstikke folk. Og barn ble skremt til lydighet med trussel om at Rottenikken kunne komme.

«Ålesunds skræk», bedre kjent som Elgjegeren eller Elg-Johansen her i distriktet, likte seg godt i Valebø, og han ble etter hvert en kar som fikk brukbar kontakt med de fastboende. Edvin Johansen som var hans rette navn, levde i første halvdel av 1900-tallet. Han kunne bevege seg mykt og stille gjennom skogene. Så man en skygge etter stiene i skumringen og nattemørket, så var det kanskje han? Noen følte at det var noe skummelt med mannen, men han ble oppfattet som harmløs bortsett fra at skogeierne og lensmannen nok kunne irritere seg over tyvjakta hans. 

Mindre harmløs fortonte nok ryktet om storskurken Ole Høiland fra Sørlandet seg. Ole levde på første halvdel av 1800-tallet. Han rømte i sin tid fra tukthuset, Akershus i Oslo, og fartet rundt i distriktet. Folk så nok «spøkelset Høyland» på høylys dag. Etter hans tid mener folk å vite om utrolig mange steder der Ole Høiland har hatt sine skjulesteder også i Valebø, men det er altså lenge siden. 

Tidlig bosetting og så...

I Ytre Valebø på den lille og bratte kollen mellom Mastdalen og Norsjø ligger en bygdeborg, Trollborg. Om dette fornminnet ble rigget til av folk som var bosatt i området, vites ikke. Eller kanskje var det tilfluktsted for folk som var bosatt på vestsida av Norsjø. Vil man la fantasien løpe helt løpsk, kan man jo forfekte at det var Trollborghøvdingen som bygget borgen i folkevandringstida. I den store haugen ved Mastdalen og «inngangen» til Stuveruddalen forteller sagnet at høvdingen er gravlagt.

Nordvest for kirkegården i Valebø, oppe på Ormåsen, ligger enda et fornminne trolig fra folkevandringstida, nok en bygdeborg. Det hevdes at de jordblanda haugene som ligger nede i dalen ved Brenneelvas utløp er gamle gravhauger. I Valebø finner vi nok av bevis på at Norsjø har vært ferdselsvei gjennom mange hundre år. Navn som Kastet som vi f.eks. finner i ytre Valebø peker i retning av at her har gått gamle vandringsveier gjennom marka.

Kanskje var Valebø fra først av en høvdinggård? Høvdingen og familien hans bodde da trolig på høgda, der Valegårdene nå ligger. Her ble det senere anlagt kirke og gravplass. Nå ligger gravplassen nede ved Valebø brygge, men kirken troner fortsatt vakkert på høyden. Gravhaugene i bygda taler sitt tydelige språk om tidlig bosetting.

En del av jorda som i sin tid ble ryddet og dyrket på gamle plasser, er tilvokst med skog nå og husa er vekk. - Men, Valebø er ikke lenger bare én gård. Det er som kjent et bygdelag med mange bosteder både i Ytre Valebø (Øygårdene) og i hovedbygda Valebø. Kilder: Holla Bygds Historie og Grenlandsboka (91)

Valebøbygda ble overført til Skien kommune i 1964. Holla I har bl.a.følgende innhold om Valebø:

«Gårds- og slektshistorie (talla visertil bokas sidetall)

Vale 770, Valøya 774, Usterud 774, Osdalen 775, Stuverud 776, Vale søndre 777, Høgsete 780,Glaholt 782, Opsal 784, Galten 786, Hvala 789, Orekåsa 792, Brudeskjær 792, Dalen 792, Hvala søndre 793, Hvala vestre 795. Brenne 796, Steinsholt 800, Ekeberg 801, Bjørkheirn 801, Sjåvid 801, Steinbakken 801, Brenne østre 802, Brenne vestre 803, Saukleiv 805, Brenne (Nordistu) 805, Moane 806, Lunde 807, Hagestå 810, Lunde nedre 810, Kjenndalen 812, Lund 813, Lunde øvre 813, Lundal 816, Lundevang 816, Vestli 817, Hanseskås og Spirdalen 817, Lundeli 818, Bergli 819, Fjelltun 819, Solstad 819, Graver 822, Nedre Graver 825, Borstad 827, Solberg 829, Fritheirn 833.» 

I de siste ti-åra har folketallet minket. Butikken er borte, og jernbanestasjonen er nedlagt for mange år siden. Skolen ble nedlagt i 2009 på grunn av få elever og behov for endring av skolestrukturen i storkommunen. En ny tid med "raskere" veier og større krav har innhentet oss.