Hopp til hovedinnholdet

Sentrum

Bildet er tatt fra Brekkeparken og viser "Bygryta", området for "middelalderbyen" Skien. Den gamle byen regnes å være ca 1000 år som tettsted for håndtverk og handel.

I tillegg til «Bygryta» inkluderer Skien sentrum bydelene Bakken, Duestinområdet Falkum, Bratsberg og Follestad (tidl. Gjerpen) samt Gimsøy, Klosterøya, Smieøya og Eidet (tidl. Solum).  Telemarksvassdraget avslutter sitt nederste løp gjennom fire fosser ned i Bryggevannet:  Klosterfossen, Damfoss, Langefoss (der slusene er) samt Bollefoss inne i byen (under Arkaden/Telemarksgate og ned under torget mot Bryggevannet). Vannfallet fra Hjellevannet («Hyllevannet») til Bryggevannet ga kraft gjennom de utminerte vannrenne gjennom Eidet. Det kan sies å ha vært Norges eldste industristed som oppstod her på 15-1600-tallet.
Gimsøy Kloster (1110-1540) var et åndelig og økonomisk kraftsenter i middelalderen. Sammen med et rikt oppland og åpen vannvei mot Europa ble dette grunnlaget for framveksten av Skien som kjøpstad med privilegiebrev fra 1358. 

Bosetting

Før bebyggelse og fast bosetting overtok, må det ha vært litt av et et naturparadis nede i den lille vika ved foten av stryka. Der var det lunt og svært frodig. Laksen sprang viltert og rikelig på sin vei til gyteplassene lenger inne i vassdraget. Trolig ruslet også en og annen bjørn ute på knausene mot vannet parat til å slå labben i et passende bytte.

Gimsøy kloster og bøndene langs elver og vann har senere hatt godt utkomme av sitt innlandsfiske. 
Utgravinger har vist at Skien allerede på 900-tallet hadde enkle hus og boder der det ble utøvd handverk og foregikk byttehandel. Modell av de første byggverk, et flettverkshus – en sesongbolig ved handels- og møteplassen (?)  kan du se på Århus Gård. Byens navn, Skida, nevnes første gang i 1184 (se Snorre Sturlasons saga om slaget ved Fimreite i Sogn). Reiser og varetransport til og fra byen og innlandet foregikk langs vassdrag som var den farbare og mest effektive vegen i gammel tid. Typisk var den mange hundreårige brynesteinstransporten fra Eidsborg.

Skiens byprivilegier av 16.mars 1358 er signert av kong Håkon den 6. Magnusson. De styrket byens handelsrettigheter og gav dermed hjelp til å komme ut av de vanskelige tidene etter svartedauen. Byen fikk senere fornyet sine handelsprivilegier gjennom kongebrev flere ganger på tidspunkter da borgerskapet følte sine opparbeidede rettigheter til handel ble truet av konkurranse utenfra.

Til tross for mye motgang med 9 flommer og 7 bybranner, kriger og nedgangstider opp gjennom århundrene, reiste byen seg på ny og på ny. Et rikt oppland, solid handel og pågangsmot var Skiens bærebjelker.

Landskapet formes  

Topografien i byen er formet av innlandsisens herjinger og erosjonen som foregikk i kvartærtiden; det vil si i de siste 2 millioner åra av jordhistorien fram til vår tid. Det lagdelte fjellet ble underhult av strie breelver og knakk av i store bruddflater som strekker seg gjennom landskapet i nord-syd-retning. De bratte fjellskrentformasjonene som vi ser i dag, oppstod da is og vann dro de løsrevne steinmassene videre mot havet. Sammen med isens og vannets krefter og bevegelser  har byen fått sin karakteristiske form, «skiensgryta» der middelalderbyen vokste fram.

Innlandsisen bidro med sin nedskuring av berggrunnen til at hardere og gjenstridig berggrunn ble stående igjen som hauger og åsrygger. Sammen med de øvrige langstrakte sedimentære kalksteinryggene. Hardhetsgraden i kalkfjellet varierer på grunn av den varierende varme og trykket som den lagdelte berggrunnen er blitt utsatt for. Trolig med førte den vulkanske aktiviteten gjennom sprekkdannelser og eruptive utbrudd i permtiden sterk varmetilførsel og herding på noe av den gamle havbunnen, «marmorering». 

Kapitelberget er eksempelvis et gammelt korallrev som kneiser over byen. Berget er gjennomskåret av en bred og hard eruptiv gangbergart. Dette gamle korallrevet og rikt på fossiler som vi kan se (f.eks. ved trappa syd for ruinen).
Under den siste istiden, som sluttet for ca 10-12 000 år siden, lå øyene (Eidet, Smiøya og Klosterøya) mellom Hjellevannet og Bryggevannet Mange titalls meter under havnivået. Landet var presset ned av innlandsisens tyngde.

Etter en periode med nedsmelting av iskappen steg så landet gradvis, og det fremstod  dype ishavsfjorder som skar seg inn i landet.  Ishavsfjorden her strakk seg for eksempel inn til Bø i Telemark! Etter hvert som trykket fra isen lettet og landet steg, kom til sist også øyene i Skien sentrum til syne, trolig på slutten av bronsealderen. På havbunnen og i elvemunningene den gang ble det avsatt leire og sand. Derfor har vi betydelige mengder av leire i og nær Skien sentrum. For eksempel i hele Lie-området, Skien nord og på de gjenstående ”berghyllene” i bylandskapet.

Og så, gjennom tusenvis av år, har dagens elver og vann funnet sitt leie og strømmet gjennom de laveste linjene i terrenget og dermed, sammen med vår varierte vegetasjon, bidratt til å sette prikken over i'en i vårt vakre og spennende bylandskap. Vår oppgave er å skape en flott by som kan vise seg verdig de naturgitte mulighetene vi har!

Fremvekst av moderne næringsliv
Handel med trevirke og treforedlingsindustri har dype røtter i vårt distrikt men dette har ikke lenger den avgjørende betydningen for byen. Union A/S fusjonerte i 1998 med Norske Skog. Norske skog la ned sin virksomhet i Skien i 2005. På ny er det i ferd med å utvikle seg næringsvirksomhet på Klosterøya. En gang var her sagbruk, tidligere kloster (ca 1110- 1540), kongens forsøk på å bygge opp en bergstad (Gimsøydaleren), treforedlingsindustri (UNION AS), tobakksfabrikk og mekanisk industri.

Nå i våre dager forsøkes etablert ulik virksomhet alt fra kunst og kulturinstitusjoner, små handelsbedrifter til kompetansebedrifter innen datateknologi på øya. Et variert mønster av industri og handel preger byens næringsliv. Skien er den største jord- og skogbrukskommunen i Telemark fylke og fylkets administrative sentrum: Fylkesmannen, Statens Hus, Telemark politikammer og Telemarks fylkes administrasjon holder til i byen.

Ingen by uten innbyggernes liv og virke. STATUS 2015:

Store og små hendelser i hverdagslivet med sorg og gleder har fargelagt opplevelsene og livet til byens innbyggere. Vi henviser her til de vedlagte artiklene som beskriver viktige trekk ved byens historie. Videre kan vi oppsummer slik:

Landarealet er på 721,73 km² og 57,5 km² er dekket av vann

Befolkningen er pr  2015 på 53 745 personer

Helse er den største bransjen i Skien. Mange av arbeidsplassene er offentlige helseinstitusjoner som sykehus og sykehjem, men de siste årene har flere bedrifter innen helsesektoren etablert seg i Skien.

Industri har vært og er en viktig bransje i Grenland. De største industriaktørene er lokalisert i Porsgrunn og Bamble, mens Skien har noen store og flere små- og mellomstore industri -og produksjonsbedrifter.

Reise: Skien har mye spennende å by store og små. På nettsidene til «Visit Grenland»  finner du mye informasjon om både Skien og regionen. Ta gjerne turen innom Turistkontoret, som holder til i Kaffehuset i Henrik Ibsensgate 2, for informasjon.

Handel og service er den nest største næringen i Skien. Halvparten av all handel i Telemark foregår i Skien, som dermed er fylkets handelshovedstad.

Landbruk: Skien er Telemarks største landbrukskommune. Skien, Porsgrunn og Siljan kommuner har en felles landbruksforvaltning gjennom Grenland landbrukskontor

-------

Innhold TAu. Kilder geologisk innhold bl.a. Nettside til Gea Norvegica Geopark (www.geanor.no) , Gjerpen Bygds Historie, Grenlandsboka (91) Notat fra lektor Birger Bering. Boka Landet blir til.


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish