I denne boken har dr. Christophersen forlatt Oslomarkas veier og stier og gitt seg ut på en lengre kulturhistorisk vandring til de gamle norske jernverk. Og det er en vandring som vil interessere mange!

Boken faller i to deler. Den første gir noen korte glimt av jernets saga i vårt land. frem til l 870-årene da de siste masovner ble nedblåst for siste gang. Den andre er formet som beretningen om en «metallurgisk reise» til jernverkene i det Herrens år 1800, kalt annus mirabilis, det vidunderlige år. 

Om: arkeologisk materiale - funn, landskap og rom samt om gravrøyser og landskap i Telemark

Fra Forordet: "Det foreliggende arbeidet er nærmest et opptrykk av min hovedfagsavhandling som ble levert våren 1999. Det er gjort noen språklige forbedringer,- enkelte setninger og avsnitt har blitt tydeligere. Likevel er avhandlingens innhold uendret.

Det var mange som bidro til at avhandlingen ble realisert og levert i 1999. Christopher Prescott, min veileder, skal ha takk for mange og gode kritiske kommentarer underveis, og at han hadde tro på prosjektet mitt. Medstudenter bidro på ulike måter med innspill og hjelp underveis, i første rekke Anne Lene Melheim, Gro Anita Bårdseth, Snorre Haukalid, Håkon Glørstad og kollokviegruppen "bronsealder". 

Forfatterens forord:

"Skoletiden er en vesentlig del av livet.

Vi er ikke bare tilskuere til begivenhetene.
Vi er en del av dem.

Vi nikker gjenkjennende til enkelte episoder.
Vi føyer til og supplerer hendelser.

Vi spinner villig videre på de fortellinger som andre beretter.
Skolens historie er vår egen barndoms historie.
 

Denne boken - «Barn på skolevei» - er egentlig bare en lang rekke med «stikkord» som den enkelte kan legge inn i sin egen vev og lage sitt eget mønster av.

Dette er ingen fullstendig skolehistorie for Gjerpen, Solum og Skien.

"Handel, sjøfart og industri. Som et ledd i arbeidet med å utgi eldre lokalhistorie kan Fylkesmuseet for Telemark og Grenland med dette presentere et faksimileopptrykk av boken "Norges Handel, Sjøfart og Industri i Tekst og Billeder - Bratsberg Amt" fra 1913 - 14 redigert av rektor James Borchsenius, Skien. Boken ble første gang gitt ut
på A. M. Hanches Bogtrykkeri og Forlag i Kristiania og var blant flere bøker av denne art som kom ut på norske forlag som et ledd i markeringen av hundreårsjubileet for grunnloven i 1914." (fra bokas forord av Tor Gardåsen) 

Fra forfatterens forord: «Planen om å utvide rammen for mine historiske undersøkelser ble godkjent av Fløtningsforeningens direksjon, og slik forholder det seg at det foreliggende arbeid istedenfor et hundreårsskrift er blitt historien om tre hundre års sammenhengende organisert fløtning i Telemark. Samtidig er boken blitt noe meget mer. I og med at trelastvirksomheten gjennom hundrevis av år har vært den viktigste næringsgren, selve hovednerven, i Telemarks økonomiske
liv, har fremstillingen også måttet omfatte fløtningens relasjon til fylkets sag-

bruksdrift fra dens første begynnelse og frem til vår egen tids tremasse-,
cellulose- og papirfabrikker. 

Bygdeboknemnda for Gjerpen kommune skriver i forordet i bind II følgende:

"Gjerpen bygds historie er nå fullført i 3 bind.

Bind I - bygdehistorien fram til omkring 1700 kom ut i 1971 og ble fulgt av bind II om tiden fra 1700 til 1964 i 1978, for så å avsluttes med gårdshistorien i 1985.

Det var et krevende arbeide bygdeboknemnda tok på seg i slutten av 1947. Landet vårt hadde 5 harde krigs- og okkupasjonsår bak seg, så alle som var med i dette arbeidet hadde klart for seg at det ville være et langvarig og stort løft for bygda, ikke minst økonomisk.

Beskriver redskaper, driftsmåter i gruvedrift på 1600-tallet.

I dette lille heftet som,  er utgitt av Norsk Bergverksmuseum, gis det en konkret og enkel beskrivelse i form av korte tekster knyttet til tydelige tegninger. Dette illustrerer og forklarer navn på ulik redskap og driftsmetoder  - GRUVETEKNIKK - innen gamle dagers gruvevirksomhet. Heftet er således til god hjelp for dem som bedre vil sette seg inn i gammel jernverkhistorie. 

Fra forordet (Holla I siste og rev. utgave, 1975) «Lektor Simon Ytterbøe døde i 1954. Knut Dukane, som var formann i nemnda, skreiv et minneord i boka om forfatteren og slutningsorda i dette lydde slik:
«Det store samlerarbeid han utførte, vil i kommende slekter stå som et vakkert monument over ham. De slekter som seinere skal bygge og bu i «Hollin herad vil minnes Simon Ytterbøe med varm takk.»

Da Holla II var ferdig (i 1957) ble det videre arbeid med gjenopptrykk av bygdeboka stilla i bero, og ble først tatt opp igjen i 1969 etter at formannskapet hadde valgt Halvor Sannes, Gerhard Hedlund og Sverre Liestøl som ny bygde boknemnd, med den sistnevnte som formann og sekretær, og med oppdrag å forforberede gjenopptrykk av det første bindet av Holla.»

Jeg vil takke forskere som velvillig har svart på mine "mailer". Det er religionshistorikerne Gro Steinsland og Britt-Mari Nåsstrorn, arkeologene Christian Keller, Anne Sofie Gråslund og Per Oscar Nybruget, navneforskerne Per Vikstrand, Stefan Brink, Botolv Helleland, Kristin Bakken og Tom Smith.

Lokalt har jeg først og fremst hatt glede av kontakt med lokalhistorikere som Ame Flaatten i Bamble, Torgeir Strand, Rolf Andersen og Tormod Aulebo i Gjerpen, Ame Aspheim og Jan Rønjom i Solum, som alle har kommet med tips og kritiske merknader og vært guider i den lokalhistoriske topografi. Dessuten har norsk-filologene Leif Roksund og Per Paasche Gulbrandsen lest gjennom manus og kommet med kritiske kommentarer både om fonn og innhold, spesielt om stedsnavn. 

Dette er et forsøk på å sammenfatte det vi nå vet om Skiens eldste historie, fram til byen offisielt ble kjøpstad i 1358. Arbeidet bygger i stor grad på det arkeolog Siri Myrvoll har skrevet om sitt arbeid. Resultatene av hennes utgravninger er så oppsiktsvekkende at det er behov for å skrive et nytt kapittel av Skiens - og dermed også distriktets - historie. Skiens historie, bd. 1, har også vært en viktig kilde; stoff derfra er flettet sammen med de nye opplysningene som er kommet fram gjennom de siste 20 år. Forøvrig vises til kildehenvisningene. 

For et par år siden fremkom der en anmodning fra folkeskolens lærerforening i Skien til d’hrr. overlærere Lund, Hoel, Blegelid og Pedersen om å skrive Skiens folkeskoles historie.

Da de tre første imidlertid ikke hadde tid eller anledning til å befatte sig med dette arbeide, blev det overtatt av undertegnede alene.

Efter konferanse med mine kolleger har jeg som en innledning i et par foreløbige avsnitt søkt å gi en fremstilling av den norske folkeskoles tilstand i almindelighet til forskjellige tider. 

Einar Østvedt skriver bl.a. følgende i forordet til bind III:

"Jo nærmere vi kommer vår egen tid, jo rikere flyter kildene. Det er således et ganske uvanlig omfattende kildemateriale jeg denne gang har hatt til rådighet: den lokale pressen og hovedstadsavisene, dokumenter i Riksarkivet, Statsarkivet og Skiens byarkiv, foruten et stort oppbud av slektsbøker, bedriftshistorier, foreningsberetninger, privatbrev og muntlig tradisjon. Mitt hovedproblem har vært å få med alt vesentlig stoff og skyve alt av sekundær interesse til side." 

Skiensboka er en spesiell utgivelse. Over 150 personer har levert forskjellige bidrag i form av artikler, notiser, bilder og illustrasjoner. Boka er således et resultat av en faglig dugnad mellom ildsjeler, bokredaksjonen og folk med stor interesse for lokalhistorie.

Historisk Forum har hatt som målsetting at Skiensboka skal bli et supplement til den eksisterende historien som allerede fins i bokform. l denne boka finner du derfor ikke alt, men et stort utvalg. Og det er med denne boka som med andre dugnader: Det er alltid noen som lover å komme, men som ikke dukker opp. Samtidig vil det også være gjenstand for diskusjon om hva som er inkludert i boka, og hva som er utelatt. Slik har det alltid vært ved slike utgivelser, og slik vil det alltid bli. 

Beretning om Solums utvikling i en viktig verkstperiode.

Forfatteren skriver i forordet (bind I)

"Solum Bygds Historie er blitt til i nært samarbeid mellom bygdeboknemnda og undertegnede. Opprinnelig mente vi å utgi den generelle bygdehistorie først, og gårdshistorien etterpå, men etter nærmere overveielse ble vi enige om å la gårdshistorien gå foran, - dette bl. a. ut fra den betraktning at det var mest høvelig å granske detaljene før vi gikk i gang med en sammenhengende fremstilling av kultur
liv og næringsliv." 

Forfatter Bjørn Olsen skriver bl.a. i bokas forord:

Hensikten med boka er å få nedskrevet historien om luftfarten i Telemark. Den har aldri tidligere vært utgitt og systematisert i en egen bok. Flere av hendelsene har foregått geografisk langt fra Telemark, men toktene eller flyvningene er foretatt av personer med tilknytning til fylket. 

Årlige tidsskrifter fra Telemark historielag legger fram et mangfold av artikler. Dette temahefetet kan stå som eksempel på variasjon og grundighet – Det representer her hefter vi har hatt stor nytte av å lese.

 Fra forordet: «Første del av årboka er i år via emne frå skolehistoria i Telemark. På grunn av 2S0-års-jubileet for opprettinga av allmenn folkeskole er den norske skolen sett i ekstra sterkt historisk lys rundt om i landet. Det har også skjedd i Telemark. Artiklane vi trykkjer her, har m.a. utgangspunkt i eit seminar i skolehistorie som Telemark Historielag arrangerte sist vår. 

En enkel og oversiktlig fremstilling av historiens gang - Godt hjelpemiddel til å sette våre lokale hendelser og begivenheter inn i et større perspektiv. Dette er fire tidslinjer ordnet for Europa. Asia, Afrika og Amerika. Korte og greie meknader som viser oss  "tidens gang" - Hva skjedde når og hvor?.  

Skien var det første sted i Telemark hvor det organiserte motstandsarbeidet kom igang, allerede den 13. april 1940. Men det skulle altså gå 50 år før byen fikk en samlet krigshistorie.Boken har 40 kapitler og vi har lagt vekt på å få bredest mulig framstilling av det som hendte i byen og distriktet når det gjelder motstandsarbeidet på sivilt og militært plan. Likeledes om dagliglivets forskjellige sider, og om Skiensborgernes opplevelser i krig på sjø og land og i fangenskap.

Offerviljen var stor blant de som gjorde en direkte innsats på ulike plan i disse 5 årene. Det er med dyp respekt jeg har samarbeidet med noen få av de gjenlevende om dette bokprosjektet. 

Fra bokas forord: "Grenland er et område som knapt har hatt en historie i vikingtid, i hvert fall dersom man har lest bare Snorre. Noe av hensikten med å skrive denne boken er at Grenland nok har spilt en viktigere rolle i vikingtid enn Snorres "vestfoldsentrerte" framstilling gir inntrykk av. Denne boka er derfor et forsøk på å "røve tilbake" noe av vår historie.

Som et resultat av kommunesammenslåingene i 1960-årene, ble det skrevet flere bygdebøker i Grenland. Noen av Grenlands bygdebøker er veldig bra også på forhistorie og vikingtid. Men ingen av dem så Grenland i sammenheng, noe denne boken er et forsøk på."