Innledningsvis  siterer forfatterne en gammel skogsarbeider. Han oppsummerte livet i skogsstuene han hadde vært en del av slik: "Tusenvis av mennesker har holdt til i disse stuene i åras løp. Noen for en vinter, andre for det meste av livet. Koia ble deres andre heim, for noen ble den det eneste sted de følte seg heime. Men disse mørke koiene som har betydd så mye for så mange, er praktisk talt ikke beskrevet eller besunget. Jakob B. Bull, Sven Moren og Hans Børli var vel så vidt innom, men det er setrene som er beskrevet og besunget. Det er høg himmel, lurlokk, lengsel og vemod. Setra er nasjonal helligdom. Tømmerkoia er bannskap, kulde, mørke og lønnskamp. Den er snusk, matos og muselort. Nei, skaustuene var ikke høyfjellshotell. Likevel hadde livet sine fine stunder Når det knitra i ovnen etter en uggen dag i skogen. Når den felles potetgryta
sendte ut sitt budskap om mat, da var det som en smak av paradis ... "