Hopp til hovedinnholdet

Vestsida

Hav og elvavsetninger, løsmasser, preger Vestsida. Bevis for dette finner vi blant annet i de betydelige grus og sandforekomstene på Kjørbekk og Nenset. 

Den mest omfattende næringsutviklingen i Skien i nyere tid har skjedd utover flatlandet på Vestsida. Der det i sin tid for størstedelen var skog, myrer, moer og jordbruksland, har næringsbygg med småindustri og handel samt boligbebyggelse spredt seg utover landskapet. Grønne arealer har måttet vike plass for veianlegg, asfalt og betong.

De store endringene på Vestsida startet smått i første halvdel av 1900 med et offentlig nyreisingsprogram for småbruk og boliger. Grøfting og rydding av åkerland ble stimulert med statlige midler som kommunen søkte fikk til fordeling blant folk. Navn som Skogmo, Tollnes, Gråtenmoen o.l. er typiske stedsnavn som også bidrar til å beskrive landskapet. I første halvdel av 1900-tallet var man sterkt inne på å anlegge en flyplass på moene på Kjørbekkhøgda. Den gang var her store arealer som kunne egne seg godt. Byens ekspansjon viser oss imidlertid i dag at en slik løsning ikke hadde vært ønskelig.

Landskapet

Vestsida strekker seg langs Hjellevannet, ut Klosterfossen og så sydover øst langsmed Skienselva til Porsgrunn Vest for så å runde rundt Torsberg, inn mot Voldsfjorden. Ånnerød og Flakvarp hører til Vestsida i Skien. Samlet en strekning langs beskrevne vannlinje på ca 7-8 km. Bredden på det vi her definerer som Vestsida varier med 1 til 1,5 km.

Det skogbevokste åslandskapet i vest danner her vår tenkte grense mot Solumsområdet i øst. Steder som Sykehuset Telemark, Skien fritidspark, Gråtenmoen, Kjørbekkhøgda. Kjørbekk industriområde, Neset med sandtaka, Tollnes, Bjørntvedt og Klyveområdet er med andre ord deler av Vestsidaområdet.  

Lahellet og Vestre Porsgrunn med Knardalstrand var trolig «inngangsportene»  for folk på reise innover Geiteryggen og videre oppover i Telemark. Man gikk trolig over moene og opp gjennom Vinddalen eller valgte allfarveien over ved Hvitsteintjern og Geiteryggen. Fra Knarrdal kunne man for eksempel velge å gå over Finndal til Solum kirke og så ned til Klovland og Fjære. I utmarka ved Søndre Bjørntvedt og andre steder der lendet er mykt kan vi ennå se spor av hulveier oppstått av all trafikken opp gjennom tidene.

Vestsida i Porsgrunn, som tidligere var del av Solum og Vestsida i Skien, er nå   preget av bymessige strøk, boligområder, handels- og industribygg. For ca 60 år siden var det meste bondegårder og skog spredt utover. Navn som Klosterjordene, Moflata, Tamburlund, Tollskogen og Tollnes indikerer landskapets form og vegetasjon i sin tid, moer med furu (toll).

Før utbyggingen av Vestsida i Skien, gjennom siste halvdel av 1900-tallet, skar bekker seg på tvers av slettelandet og etterlot seg små ravinedaler der bekker rant fra høydedragene i vest og ut i Skienselva. Flere steder kan vi ennå stykkevis se formasjoner av dette. 

Det store leirraset som gikk ut i Skienselva i 1883 var dramatisk! Det raste ut i en strekning mot elva mellom Gråten og Kjørbekkdalen i en strekning på 1,3 kilometer. Vi kan ennå se tydelige spor i terrenget etter det som skjedde den gangen. Mangfoldige kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog glei ut fra elvebredden. Raset skapte rasgrøfter ned mot elva. Se terrenget like øst for Porsgrunnsveien. Raset rammet eiendommen til den gamle Kjerringteigen gård. Hus og landskap ble skadet, men ingen mennesker. Det ble fortalt at utglidningen skjedde over flere dag som i langsom film. I vår tid er raskatastrofen blitt hengende ved stedsnavnet «Raset». 

Øyenvitne til dramatikken.

Marcus Olsen forteller (Solum Historielag, årsskrift 1950) :

”Vi budde da i Kjørbekk. Jeg og et par mann til holdt på å fløte opp noe tømmer for Gimsøy kloster. Ved halv nitida om morgenen kom det første raset. Jeg og en mann til holdt på å legge en tekst der vi skulle fløte opp tømmeret. Plutselig sank vannstanden. Vi kunne se nedover mollbakken, og vi blei reint forskrekka. - Men som vi stod og funderte på hva dette kunne være for noe, fikk vi se et kraftig ras oppe ved Kjerringteigen. Da skjønte vi det. Vi måtte slutte arbeidet, for vannet i elva blei så urolig at vi ikke ikke fokk gjort noe. Det holdt på å rase hele da­gen og langt utover natta. Det raste ut et område på ca. 80 mål jord og skog. Store trær blei stående ute i elva. - Elva blei så oppfylt at trafikken opp til Skien nesten stoppa helt. Det blei et stort arbeid å få mudra skipsløpet opp igjen. Det kosta mange penger, og staten måtte visstnok bevilge en god del til hjelp. "

Sandressurser
I Kjørbekkdalen og på Nenset er det opprinnelige landskapet totalt endret. Sand og grus er tatt ut i enorme mengder, og vi finner nå disse massene igjen spredt i hele Grenland som deler av veianlegg, parkeringsplasser, bygg og anlegg.  Masseuttaket av store mengder sand og grus på Nenset har visuelt og fysisk delt slettelandet på Vestssida i to. Dette er en engangsressurs i Skien slik oljen har vært og er det for Norge. Hvor går grensen for uttak?

Løsmassene på Vestsida er for en stor del hav- og elvavsetninger etter istida.

Åser og koller og gamle ferdselsveier
Vestre Porsgrunn med Knardalstrand er Porsgrunns "bruhode" mot Solum og Skien. Opprinnelig hørte dette landet til gården Østre Klyve. Bydelen til Porsgrunn er omkranset av et ås- og kollelandskapet som hører til Skien kommune.

De lave åsene og kollene nær til Vestsida markere her grensen mot området vi har kalt Solum i dette atlaset. Disse åsene bryter med slettelandet og markerer landskapet videre vestover. Dette er mer bakkete og brattlendt. I «grenselandet» kan vi ramse opp: Amuråsen syd ved Flakvarp, Gruveåsen (i sin tid underlagt Bolvik Jernverk) , Vikåsen, Sponslettåsen, Piggen, Røysåsen og Hvitsteinsåsen i nord.

I nord har vi den gamle allfarveien som gikk over øyene i Skien og Klosterfossbrua til Hakastein-Faret og videre opp Bakkane og over til Fjære. Veien til og fra  Skiens uthavn, Gråten, «koplet seg på veien opp over Bakkane og Brekkatoppen. Denne veien mellom Gråten og Fjære var hovedtraséen for den eldgamle brynesteins-transporten. Gråten hevdes å ha sitt navn fra det å være utskipningssted for brynesteinen fra Eidsborg (Grjot=stein).

Vestsida «I hjertet av Grenland»

Dette er en treffende tittelen på den utmerkede boka til Tor Kjetil Gardåsen som beskriver bydelen.

«Gimsøya» med klosteret i sin tid og storgården Bjørntvedt med Grenlands største gravhauger forteller om Vestsidas sentrale plass i vår lokale historie. Oppe i åsen ved Hvitsteintjernet, som ligger som et lite smørøye for dagens turgåere, finner vi de største bronsealderrøysene i Telemark. De understreker ytterligere den historiske betydning vi kan legge til listen «I hjertet av Grenland» og ikke minst kan vi innregne Hakasteinfaret med Galgebakken og den eldste kjente kristene kirkegård fra midten av 950-tallet (landets eldste) samt sykehuset på Faret med røtter tilbake på 1700-tallet.

På Vestsida ligger også Skien Fritidspark med sine uteanlegg og idrettshaller. Her ligger Klosterskogen Travbane og rett i nærheten har vi Sykehuset Telemark med sin omfattende bygningsmasse. Handelsbyen Herkules har som kjent av de fleste, etablert seg ved Hjellevannets bredd.

Navnet «Herkules» på handelssenteret er eneste gjenværende minne etter idrettforeningen Herkules som hadde sitt baneanlegg her. På 1950-tallet var det store nasjonale skøytestevner hvor klubbens egne også hevdet seg godt. I dag har Herkules Idrettsforening etablert nye anlegg inntil og som del av Skien Fritidspark. 

Midt på slettelandet, på Kjørbekk, har vi Skiens største ansamling av industri- og handelshus. Dette området har sammen med Rødmyrfeltet vokst fram med utrolig hastighet de seneste åra og utgjør meget verdifullt bidrag til byens vekst.

Tar vi med at følgende institusjoner som også lokalisert på Vestsida, så som fylkestannklinikken samt de tre syke- og pleiehjems-institusjonene samt fengselet på Rødmyr, kan vi vel fastslå at "hjertet" er robust.

Vi bør vel nå være glade for at man ikke gjorde alvor av idéen fra forrige århundre om å plassere en flyplass på slettelandet - plass og støy tatt i betraktning?


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish