Hopp til hovedinnholdet

Lakollen og Ånnerødområdet

Det er ikke rart at Lakollen på 229 moh er et meget populært turmål og har vært det gjennom lenge tider.  Kollen kneiser over de øvrige toppene i Ånnerud området. Solumsmarka er det kun Holtankollen på 253, Liakollen på 231 og Piggen som er høyere. Det er god sti markert på TT-turkartet (Skien Vest Grenland) som blåløype som fører opp og ned over toppen. Det er en meget flott utsikt over Volds- og Frierfjorden og utover mot havet. Særlig er det lett å få godt overblikk over skipstrafikken i Grenland fra dette punktet.

Gravminne
På toppen ligger et relativt stort gravminne. I det offisielle fornminneregisteret, Askeladden, er følgende registrert:

"På ryggens høyeste punkt: Rundrøys. Bygget av bruddstein av varierende størrelse. Røysa er jevn og noe avflatet på toppen. Trygve Enger opplyser at den før var lavere og noe videre, men fikk sin nåværende form før og under siste verdenskrig. Diameter 8 meter og høyde 2,5 meter.
Man har tidfestet den fredede gravrøysa til bronsealder-eldre jernalder. Siden det ikke er sand og jord i nærheten ar det vanskelig å tidfeste. Selv om gravminnet har vært lagt opp i jernalderen måtte det bli med stein. Haugen har ingen nevneverdig mosevekst, og det skyldes to forhold: beliggenhet og det faktum at de siste steinene i haugen er i haugen så sent som i forrige århundre.  Merk at siden slike røyser er fredet, er det ikke lov å fjerne stein, men det er heller ikke lov å legge noe til, de skal ligge i fred.

Stormyr, en gammel isdam.

Sydvest ved foten av Lakollen ligger Stormyr. I nord-øst enden av myra kan du ennå se den imponerende og store gråsteinsmuren som fungerte som demning for dammen (se bilde). Isproduksjon var en lønnsom geskjeft på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet.
Sydvest i myra løper det ei grøft i retning av Flakvarp. Her puffet man isblokkene ut i ei trerenne som gikk hel ned til sjøen for utskiping, 110 meter lavere. Dette var et stort og optimistisk isdam-anlegg rundt århundreskiftet (1900) der eierne nok hadde en lengre forretningsmessig horisont før man ble innhentet av kjøle-/frys-teknologien og vår moderne tid. Det er grunn til å tro at man hentet ut byggesteinen fra Lakåsen der veien tar inn til myra.

En gammel gård
Lakollen (Lade-kollen) ligger innen  gamle Ånnerødgårdens grenser. I Solum Historie, bind 2, står bl.a. følgende om Ånnerødområdet:  

«Gården Ånnerød med plassene: Lakåsene, Sponsletta, Trettekåsa, Vik. Rønningen, Hestehagen, Flakvarp, - ligger lengst sør i Solum hovedsogn, ut mot den innerste delen av Frierfjorden. (Innenfor Flakvarp blir fjorden kalt Voldsfjorden.)

Navnet er greit å tyde: Mannsnavnet Arni sammensatt med rud, som betyr rydning eller nybrott. «I Arnarudi» står det i Røde Bok (1398), - altså: i Arnes rydning, eller: på Arnes nybrott. Noen av plassnavnene forklares slik:

Lakåsene, - den rydningen (kåsa - kåsene) der folk (opprinnelig) har bygd lade.
Sponsletta, - sletta der folk telgjer til trelast så det ligger sponer (fliser) utover.
Trettekåsa, - en rydning som det har vært trette (oldnorsk thrætu) om.

Flakvarp, - av det oldnorsk ordet varpa eller verpa som betyr å kaste eller slenge. Det kan tenkes to forklaringer av navnet:
1. Ut fra fisket i fjorden: Fiskerne la lyse flak på sjøbunnen og varpet fisken opp når den kom inn og ble synlig på disse flaka.
2. Ut fra varping (sleping) av båter og tømmerflåter: En trosse ble festet til bolter og ringer i fjellet og flåtemennene besørget så varpinga inn til land eller oppover elva."

Ånnerød gård var i sin tid verdisatt til fire huder, altså en fullgård. Vegetasjon og natur ga ikke store skogstykker ei heller var det ikke rikt med vann i området. En kan faktisk undres over hvorfra vannet til Isdammen kom. Dette er den sydligste delen av Skien og området bærer preg av kystlandskap og vegetasjon, kun den delen av Kilebygda og Skien som ligger ned mot vannet Flåte er sydligere.


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish