Ekserserplasser.

Våpenøvelser og eksersis måtte til. Unge og friske bondesønner her i distriktet ble på 1600-tallet beordret til å møte på en slette på Osebakken. - Med en rundhåndet bestikkelse til befalet som stod for utskrivingen, hendte det imidlertid at noen fikk kjøpt seg fri fra tjeneste, og av og til ble bondegutter med møteplikt også vekslet ut med straffedømte fra fengslene. Men, gradvis ble kongemaktens maktutøvelse med hensyn til utskriving også på dette feltet mer akseptert i befolkningen, og det hendte at enkelte mer eller mindre frivillig lot seg verve.
Gråtenmoen

Utover på 1700-tallet ble plassen på Osebakken (som lå i Gjerpen før i tiden) for liten til eksersisen og myndighetene inngikk avtale om å leie egnet areal på en gård i Solum nær Skienselva, ikke langt fra Klosterøya. Stedet var Gråtenmoen, på gården Øvre Kjerringteigen som ligger oppe på høygda like sydvest for Strandstedet Gråten.

Det tok sin tid før plassen ble klargjort og egnet for eksersis, ryddet for kratt og lyng av soldatene selv med hakker og spader.
Etter mye om og men gikk grunneierne med på å avstå nødvendig areal på 420m (700 alen) ganger 240m (400 alen). Betingelsene for leien var:

1. Grunnleien skulle være 16 riksdaler.
2. Grunneierne skulle ha full beiterett på plassen når det ikke blei drevet eksersis.
3. Grunneierne skulle ha enerett til marketenteri med salg med salg av «Spise og Drikkevarer»

På begynnelsen av 1800-tallet ble den årlige leien oppjustert til 64 riksdaler (Dansk Curant) årlig.
Opplevelser

 Rettigheten til tjeneste benyttet  bondeguttene seg av fordi det var for de fleste den eneste kontakt med folk og forhold utenfor deres eget bygdemiljø. Det kunne være en stor opplevelse for dem. De brukte både øyne og ører på moen og under ”eksisen”. De merket seg sitt befal og deres særheter og glemte aldri sine kamerater fra den gang. Kamerater de aldri mer fikk anledning til å møte. Gutta fortalte om og om igjen om dagene på Moen.
Utmarsj

Kilde SH: Marsjtreningen var en meget viktig post hver dag under rekruttskolen. Rekruttskolen ble avsluttet med en lang og opplevelsesrik «utmarsj».
En rekrutt fra 1869 forteller: «Vi hadde som avslutning på eksersisen marsj fra Gråtenmoen om Slemdal med hvil på Øverbø, over heia om Øverbø seter til Stensholt i Lardal og til Odberg i Hvarnes første dag. Der var det dans om aftenen, idet Kristiansands Brigademusikk var med. Neste dag slo vi leir ved gården Skauen i Hedrum og der var det dans om aftenen. Dagen derpå gikk marsjen til Bøkeskogen ved Larvik hvor vi fikk hvil med dans samt en del gratis bevertning av Larvik by.
Senere på dagen marsjerte vi til Langangen hvor vi slo leir for natten. I Larvik ble mange både av offiserene og soldatene drukne, så det var lite greie på marsjen fra Larvik til Langangen. Den følgende dag marsjerte vi til Gråtenmoen, men vi hadde hvil et par timer på Lanner hvor der fra Eidanger ble skjenket ut tre ankere med akevitt til soldatene, og 1.kompani fikk først sin del. Furér Fald skjenket ut brennevinet. Den følgende dag ble vi permittert. Men vi som var fra Solum ble kommandert til å bli igjen fire dager for å pusse geværene».
Det som hendte de få ukene på Gråtenmoen var på mange måter helt spesielt. Noen møtte ei jente og ble kjærester. Andre møtte noen de aldri fikk. Og aldri glemte.»
Fra slette til militærleir
Fulgte man i sin tid veien opp «Mobakken» fra Gråten kom man inn gjennom porten i d

Fra lokalavisa (TA) har vi sakset følgende : «Uten tvil må den lange utmarsjen i sommervarmen med piker, vin og sang ha vært uforglemmelig. Kanskje det eneste avbrekket i hele sitt liv de mange ungguttene fikk oppleve. På gården oppe i fjellbygda ventet slitet med slåttonna og kampen for tilværelsen. Og den samme rytmen og forutsigbarheten ville gjenta seg. År etter år.et nord-østre hjørnet til Gråtenmoen ekserserplass.  Ved århundreskiftet 1900 var her en rekke bygninger som betjente den militære virksomheten.  I siste del av 1800-tallet fikk forlegningen en rekke bygg:

Depooter, stolpebygg, mannskapsbrakker, spisebrakke. Her var verksted, vognskur og offisersstall, underoffisersmesse, ammunisjonshus og ikke minst offisersmesse samt bevertningsstedene Hauken og Duen. Etter nedleggelsen og flyttingen til Heistadmoen ved Kongsberg er spora etter ekserserplassen borte. Villabebyggelse og offentlig virksomhet har nå overtatt området. Offisersmessa (bygget 1884) står imidlertid ennå men tjener annet formål.
Liv og røre

Gråtenmoen har vært mobiliseringssted mot svenskene to ganger: På begynnelsen av 1800-tallet i forbindelse med Danmark-Norges kamp og nederlag for svenskene og i forbindelse med spenningen før unionsoppløsningen på 1900-tallet. Historisk sett var begge hendelser, 1814 og 1905, gunstige for Norges selvstendighet.
I det lange løp var nok alkoholmisbruk en verre fiende enn svenskene. Et glimt av dette får vi gjennom Leif K. Roksunds beskrivelse fra Skiensmarken:
«Gatene var svarte av folk, mest landsfolk og ungdom, og trafikken var stor både i butikkene i bevertningene. «Hvert bord var gjerne besatt med gutter og jenter, ølet flommet og kurtisen dreves ivrig midt i tobakksrøyken.» Også under disse markedene var arrestasjonene gjerne oppe i 30-40, og aller livligst gikk det nok for seg ute på Bakken, hvor det ikke var noen mangel på kjøpskåler når kuhandel var brakt i orden.
Også ute på Gråtenmoen ble det drukket så lenge eksersisen varte. Her hadde Lundetangens Bryggeri utskjenkningsretten, og da moen, med avgiften av ekserserplassen og marketenteriet, i 1902 ble solgt til porsgrunnsrederen H. C. Hansen, gikk brennevinsretten over til ham. Som rimelig var strømmet protestene inn, fra avholdsfolk og fra byens redaktører, men da forholdet ble tatt opp til juridisk undersøkelse, slo regjeringsadvokaten fast eieren av Gråtenmoen hadde rett til utskjenkning av brennevin. Avgjørelse vakte sorg i Telemark, skrev «Varden», som drev en iherdig agitasjon mot fylleriet.»