Hopp til hovedinnholdet

Klyvedammen - Kverndammen

Vannet følger de laveste linjene i terrenget og der grunnen er myk, sliter bekken seg dypere; –  gjel, ravinedaler og kulper dannes. Klyve gård hadde mølledrift i Klyvebekken ved utløpet fra Kverndammen fra 1723. Grunneierne inntil Klyvebekken og dammen hadde klare interesser i planer og utvikling av virksomheten i tilknytning til bekk og dam. Ikke minst gjelder det reguleringen av vannstanden med hensyn til høyde på dammen og uttak av vann. Blant annet fordi de jord- og leirholdige kantene i området lett kunne sige og rase ut med varierende vannstand. Berggrunnen i bekkedalen er grunnfjell. Det meste av Klyvedammen ligger i Skien kommune.

Avhengig av regnfulle eller tørre år kunne vannføringen variere mye. Enkelte år var det minimal eller ingen drift på grunn av vannmangel. Det hjalp på regulariteten da mølla på slutten av 1800-tallet fikk egen dampmaskin. Da var det også produksjon av enebærolje med råstoff samlet inn i Solum og Gjerpen. Mange har hatt interesse av Klyvedammen og vannføringa der. - I siste halvdel av 1800-tallet ble det etablert mange isdammer rundt om i Grenland. Is var stor eksportvare før kjøleskapene kom. Fra 1850 startet isforretning fra Klyvedammen der isblokker på 60x60cm ble skåret ut og sendt ned i ei lang trerenne til utskipingshavna i Porsgrunnselva. Klyvebekken gjennom bebyggelsen er nå lagt i rør og skjult.
I tillegg til mølledrift i lang tid var det ei stampemølle her, og i 1868 anla Porsgrunn kommune med statens godkjenning vannverk fra Kverndammen. Da blei det anbrakt ei luke omtrent midt oppå dam-muren og gjennom den rant vannet til mølla. Når vannstanden sank til under luka, måtte mølla stoppe. Opp gjennom 18 og 1900-tallet var det til tider stor ueninghet om vannuttak krav til vannivå. Her var betydelige interessekonflikter med mange ingredienser: Både offentlige og private interesser, ekspropriasjon, ærekrenkelser og konflikter. Det var også rettsak.

Mølla brant ned i 1895 og ble ikke gjenreist. I etterkant av hendelsen kom årsaken til brannen for en dag. Møllerfamilien hadde da flyttet tilbake til Østfold hvor de var kommet fra. Mølleren hadde et betydelig alkoholproblem. Det var godt kjent her i distriktet, men etter at mølleren hadde banket opp kona si hadde hun fått nok av den rå og brutale mannen! Hun anmeldte ham og fortalte at det var mannen hennes som hadde tent på mølla ved Klyvedammen. Han ble dømt skyldig.

I dag går det turstier i området og noen benytter dammen til bading og rekreasjon samt skøyting når forholdene tillater det. Området nyttes også som turmål for skoler og barnehager. Både grunnskole og videregående skoler nytter området til naturfagopplæring. Porsgrunn Kommune har et rehabiliteringsprosjekt av området på gang, planlagt utført i 1914.

Dammen er omgitt av blandingsskog med en god del edelløvskog av f. eks. eik, lønn og gråor. På sørsiden av dammen er skogen mer preget av lågurtgranskog med innslag av furu. Noe vannvegetasjon finnes i form av blant annet sneller, dunkjevle og vassgro. Liten salamander og legeigle er funnet i dammen. Det finnes også fisk i dammen, men øyensynlig greier salamanderene seg likevel. Naturen og området er under press. Det gjelder veianlegg, bebyggelse og generell bruk som friområde. Nedenfor den gamle Mølleplassen er det tunellinnslaget  til renseanlegget i Knarrdalstrand.
(kilder: Solum Historie, Grenlandsboka (1991)
Stampemølle Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:
"En stampemølle, eller bare stampe i kortform, er et anlegg til bearbeiding av tøy(ofte ull) og skinn. Vevd vadmelstøy må stampes som en del av etterbehandlingen av tøyet. Tøyet lå i et kar, vanligvis et lagget trekar, og en stokk ble løftet og sluppet, løftet og sluppet osv. Disse stokkene som løftes og slippes drives av vannkraft. Et alternativ var å bruke føttene. En stampemølle kunne være en del av et fargerverksted. Stampemøllene lå alltid ved et fossefall, der vannkraft kunne utnyttes. Bare i noen få tilfeller er stampemøller bevart."  -
Det var en rekke stampemøller omkring i distriktet bl.a. i Melum og ved Åshammeren i Gjerpen.


Bilder

Gråten Ny bru til Klosterøya Herkules Stadion - idrett På Galgebakken Hesteinnhegning Hellekiste Klyve gamlehjem Trav Klyve Gamlehjem Klyvedammen - Kverndammen Isdemningen på Lakåsen Nordre Bjørntvedt Gråsteinsdemning på Lakåsen Dragehullet Dragehullet TSS - gammelt og nytt ST Raset Kart God renovering av gamle bygg Ekserserplass på Gråtenmoen, kart Radehuset på Osebakken Boliger på Herkules Det gamle fergestedet Hans Cappelens Minde Hjellevannet rundt Benk ved tre Bygningsmiljø ved Herkules Utrast fra Kjerringteigen Eidsborgbryner Gråtenmoen - Offisersmessa Moflata barneskole Herkules IF på grunnfjellet Navn og landskap Gravhaug på Bjørntvedt Skipstrafikk fra tidlig middelalder Sykehus fra 1831 Fartangen Til Raset I bruk som sykehus fra 1831 Vrak langs elvebredden Ridesenter Idrettspark og furumo Flakvarpbukta Dragehullet Tettstedet Gråten Gimsøykrysset Skole og idrettshall Bukkholmen Fortøyningsbolt Bevergnag i urbane strøk Faret og Galgebakken Hester i skauen Herkulesbrua Båthus og brygge ved Faret Gråten - næring og bosted Svea fyrlykt nær Gråten Herkulessida Rasfare Fyrlykt - Svea Hester langs veien På Gråtenmoen Bakerovnen eller Dragehullet Klatring i Himalaya Fra Galgebakken langs Gimsøylandet Jomfrudammen inkluderes i Fritidsparken Gråtenmoen ekserserplass Lakollen. To hyggelige turvenner I Drakehullet Hotell Fritidsparken Skien Fritidspark GRÅTEN sjarmerende bydel Fornminne - stolpehus før øvrige anlegg på Herkules. Varpering, ringbolt Isdemningen på Lakåsen Tuftebygget Den gamle by Ånnerød gård ble anlagt her. Gråsteinsdemningen for isdammen Gråten og Follestad Ola Glomstulenvei Hotell og Vandrerhjem Isdemningen på Lakåsen På Raset Raset sett fra Menstadbrua Gimsøy skole Miljø i Gråten Burmaveien - Telemarksvegen I fremmed land I Galgebakkens løsmasser Raset sett fra Bøle Klyve Gård- tun Herkulesbrua Himalaya i Skien Moflata - Høyblokkene Gamle Herkules idrettsbane Steingardsåsen bygdeborg Fritidsparken - informasjon Hjellevannet mot Klosterfossen Hus i sveitserstil, Vesterheimveien Gravhaug på Bjørntvedt Gimsøykrysset Byggegrunn for industri på Raset Gimsøy grendehus Samba Nye boliger på Raset Utsyn fra Steingardsåsen bygdeborg Feiet båtopplag Bolig SCHWACH Bukkholmen Ved Solummarkas begynnelse. Lang historie - gammel kirkegård Skibakke Herkules brygge Raset ved Tamberlund og Kjerringteigen Faret gravplass og kirke - info Faret gravplass og kirke INFO Jomfrudammen Gamle Gråten Enorme mengder sand på Nenset Den gamle kirketomta på Faret På toppen av Lakollen Holtaplasen Gangveien fra Faret mot Elstrøm Holtaplassen - nå båtopplag

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish