Avhengig av regnfulle eller tørre år kunne vannføringen variere mye. Enkelte år var det minimal eller ingen drift på grunn av vannmangel. Det hjalp på regulariteten da mølla på slutten av 1800-tallet fikk egen dampmaskin. Da var det også produksjon av enebærolje med råstoff samlet inn i Solum og Gjerpen. Mange har hatt interesse av Klyvedammen og vannføringa der. - I siste halvdel av 1800-tallet ble det etablert mange isdammer rundt om i Grenland. Is var stor eksportvare før kjøleskapene kom. Fra 1850 startet isforretning fra Klyvedammen der isblokker på 60x60cm ble skåret ut og sendt ned i ei lang trerenne til utskipingshavna i Porsgrunnselva. Klyvebekken gjennom bebyggelsen er nå lagt i rør og skjult.
I tillegg til mølledrift i lang tid var det ei stampemølle her, og i 1868 anla Porsgrunn kommune med statens godkjenning vannverk fra Kverndammen. Da blei det anbrakt ei luke omtrent midt oppå dam-muren og gjennom den rant vannet til mølla. Når vannstanden sank til under luka, måtte mølla stoppe. Opp gjennom 18 og 1900-tallet var det til tider stor ueninghet om vannuttak krav til vannivå. Her var betydelige interessekonflikter med mange ingredienser: Både offentlige og private interesser, ekspropriasjon, ærekrenkelser og konflikter. Det var også rettsak.

Mølla brant ned i 1895 og ble ikke gjenreist. I etterkant av hendelsen kom årsaken til brannen for en dag. Møllerfamilien hadde da flyttet tilbake til Østfold hvor de var kommet fra. Mølleren hadde et betydelig alkoholproblem. Det var godt kjent her i distriktet, men etter at mølleren hadde banket opp kona si hadde hun fått nok av den rå og brutale mannen! Hun anmeldte ham og fortalte at det var mannen hennes som hadde tent på mølla ved Klyvedammen. Han ble dømt skyldig.

I dag går det turstier i området og noen benytter dammen til bading og rekreasjon samt skøyting når forholdene tillater det. Området nyttes også som turmål for skoler og barnehager. Både grunnskole og videregående skoler nytter området til naturfagopplæring. Porsgrunn Kommune har et rehabiliteringsprosjekt av området på gang, planlagt utført i 1914.

Dammen er omgitt av blandingsskog med en god del edelløvskog av f. eks. eik, lønn og gråor. På sørsiden av dammen er skogen mer preget av lågurtgranskog med innslag av furu. Noe vannvegetasjon finnes i form av blant annet sneller, dunkjevle og vassgro. Liten salamander og legeigle er funnet i dammen. Det finnes også fisk i dammen, men øyensynlig greier salamanderene seg likevel. Naturen og området er under press. Det gjelder veianlegg, bebyggelse og generell bruk som friområde. Nedenfor den gamle Mølleplassen er det tunellinnslaget  til renseanlegget i Knarrdalstrand.
(kilder: Solum Historie, Grenlandsboka (1991)
Stampemølle Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:
"En stampemølle, eller bare stampe i kortform, er et anlegg til bearbeiding av tøy(ofte ull) og skinn. Vevd vadmelstøy må stampes som en del av etterbehandlingen av tøyet. Tøyet lå i et kar, vanligvis et lagget trekar, og en stokk ble løftet og sluppet, løftet og sluppet osv. Disse stokkene som løftes og slippes drives av vannkraft. Et alternativ var å bruke føttene. En stampemølle kunne være en del av et fargerverksted. Stampemøllene lå alltid ved et fossefall, der vannkraft kunne utnyttes. Bare i noen få tilfeller er stampemøller bevart."  -
Det var en rekke stampemøller omkring i distriktet bl.a. i Melum og ved Åshammeren i Gjerpen.