Når vi gjorde det på den måten, ble det imidlertid nødvendig å skrive et utførlig forord til gårdshistorien, med omtale av forbilder, retningslinjer og arbeidsprinsipper, forholdet til bygdeboknemnda, kommunen og medarbeiderne, samt ildehenvisninger og sakforklaringer, - dette selv om gårdshistoriebindet, overensstemmende med den opprinnelige plan, beholdt betegnelsen: bind Il. Det som ble sagt i dette forordet, er det neppe grunn til å gjenta her, men en viss utfylling må likevel til.

Under mitt arbeid med Solum Bygds Historie har ett motiv vært dominerende, nemlig hensynet til min oppdragsgiver: Solum kommune og til mine lesere in spe: folket i Solum bygd. Etter omhyggelige overveielser i boknemnda er vi blitt enige om at dette hensyn best fremmes ved at vi gir en fremstilling etter lange linjer, tema for tema: j ordbruk for seg, folkeopplysningsarbeid for seg og så videre. Vi ser det slik at denne fremstillingsmåte er best egnet til å holde interessen ved like og til å lette tilegnelsen.