Jernverk 
Grunnlaget for Bolvik Jernverk på Vold var beliggenheten mot fjorden og tilstrekkelig tilgang til trekull. Jern fikk de tilgang til fra de store malmforekomstene og gruvene nær Arendal. Slik var det med mange av jernverka langs kysten på siste halvdel av 1000-tallet. Trekullet måtte de skaffe i sin nærhet, innen sircuferensen. Jernet måtte de om nødvendig få fra mer malmrike steder.

På den ene side hadde Bolvik allerede Fritzøe Jernverk og på den annen side Fossum Verk og jernverket på Ulefoss. Disse verka hadde "sircumferens privilegieområde", stadfestet av kongen, på ca 3 mil i omkrets. Bolvik Jernverk ble etablert senere (1692) og fikk et definert område med en mil i omkrets og dette lå innenfor de øvrie verkas rettighetsområder. Du kan lese mer om dette i kildeboka "Bolvik Jernverk" av Knut Olborg, Norgesforlaget  2003.

I hovedsak fikk Bolvik sine kull-leveranser fra Kilebygda/Solum og Eidanger. Verket hadde noen få og ubetydelige jerngruver nord for Vollsfjorden. Således hadde dette verket ikke behov for ved til fyrsetting i et slikt omfang som for eksempel Fossum med sine mange hjemmegruver. Mange av de gamle bygga og hele miljøet nær Jern- og isforretningen på Voll gir oss ennå et tydelig inntrykk av det gamle industristedet og godset, og hvor travelt det var både i skogene omkring på selve verket og att og fram på fjorden med stor båttrafikk.

Historie: 
På Vold lå tidligere Bolvik jernverk, anlagt av Halvor Søfrensen Borse i 1692. Borse eide også Ulefos jernverk og huskes ellers i lokalhistorien fordi han ble tatt av dage under mystiske omstendigheter på Geiteryggen mellom Skien og Norsjø i 1701.  
Borses svigersønn, Herman Leopoldus, overtok verket i 1701. Hans hustru døde i 1714, men allerede to år senere giftet han seg med den velstående Kirsten S. Brinch. Verket fikk tilført ny kapital, og Leopoldus innledet et omfattende oppkjøp av gårder i Kilebygda og bamblemarka.

I Kilebygda var det bare eiendommen Sønstvedt ved Flåte som ikke ble kjøpt. Med gårdene og skogene fulgte sager, møller og kverner, samt «111 Smaae og Store Vande og Kiern, mest alle Fiskerige». Herman Leopoldus ble i 1739 adlet under navnet Løvenskiold. - Senere eiere var Bartholomeus
Herman von Løvenskiold, som overtok i 1760. Han foretok store påkostninger og beskriver begeistret stedet som "mit Fædrenelands Canaan".

Bolvik Jernverk hadde sin glanstid på 1700-tallet. Perioden mellom 1800-1807 nevnes også i litteraturen som gunstig i jernverkets historie. Men så fulgte en periode med problemer: krig, høy toll på norsk jern, tollfrihet for svensk jern til Norge og opphevelse av cirkumferense-bestemmelsen i 1816.
Jernverket gikk dårligere år for år, og da forstjunker Niels Aall Løvenskiold overtok verket i 1832, var situasjonen håpløs. Han holdt det gående til 1841, men da gikk verket og dets jord- og skogeiendommer til konkursbehandling.

Mange av gårdene ble solgt tilbake til brukere og gamle bondeslekter i Kilebygda. De ble endelig selveiere! Verket ble kjøpt av konsul Jørgen Flood. I 1861 solgte han det med «tilliggende Herligheter» til sine to sønner Fritz T. Flood og Niels W. A. Flood. Driften ved Bolvik Jernverk ble innstilt høsten 1865, og i 1873 ble eiendommen solgt til Frederik Croft for 45 000 spd , Croft drev både trelast- og isforretning.

«Istiden»
Engelskmannen Fredric Croft, som tok over i 1873, drev stort med trelast og is. Han bosatte seg senere på Gjermundsholmen (Croftholmen) ved Stathelle. Tellef Lassen ble eier i 1897, og hans etterkommere har fortsatt eiendommene. Det lå en rekke bygninger på og omkring verket, og mange av dem står fortsatt. Flere av verksbygningene var oppført av slaggstein, flytende slagg fra masovnen som ble formet til blokker som ble brukt til bygningsstein. 

I dag finnes fortsatt forvaltergården, verksskolen og modellverkstedet, alle oppført av slaggstein og pusset og hvittet. I tillegg ligger hovedgården, hospitalet, flere arbeiderboliger og plasser på og omkring verket. Iøynefallende plassert på tangen ved fjorden ligger to store båthus oppført i Fredric Crofts tid for noen av hans lystbåter... Croft drev stor istrafikk, det var 8 ishus på Vold. Dampskipsbryggen, som hadde anløp av lokalbåtene, tok imot varer som skulle til og fra Kilebygda…." Litteratur:: Solum bygds historie. Gardåsen, Tor Kjetil: Industriarbeiderboligen i Grenland. Skien 1991.

Fra slutten av 1800-tallet har familien Lassen eiet Bolvik på Voll.