Gamle spor
Folk kunne og måtte gå langt før i tida, og de trengte da som nå steder å ta inn. Her var det godt med husvære og plass for hesten. Plassen ved Grønnemyr fungerte som gjestgiveri og skjenkested midten av 1800-tallet. Da hadde de seks kuer der. Den siste som brukte Grønnemyr var etter det som fortelles Jacob Knutsen.

Under anlegg på skogsbilveien på stedet  ble det på 1960-tallet funnet uthulte gamle trerør i myra ved Grønnmyr. Dette var ospestokker eller stokker av svartor med en diameter på ca. 15 cm og med et utboret hull i midten, 3-4 cm i diameter. De var skjøtt sammen med jernbøssing. I bakkemyra rett sør for hustuftene ble det seinere funnet en lafta brønn med kaldt kildevann. Det var trolig herfra at Grønnemyr skjenkestue fikk sitt vann. Nå er jordene på Grønnmyr tilvokst med skog, men hustufter og rester etter grunnmurer kan en fremdeles se der de ligger tett inntil skogsbilveier mellom Høydalen og Tjærevannsåsen.

Naturen og nye anlegg endrer bildet med tiden

Deler av gamlevegen er etter hvert blitt borte, blant annet fordi skogsbilveier er lagt til samme trase. Men på enkelte strekninger kan en fremdeles følge postvegen. Fra Tangane til Henneseid er det omkring ni kilometer. Underveis er det steder med typiske gamle vei navn som Jordbrumyr, Korset og Varpekleiv. Postveien passerer også Gjibutjerna, Kroktjern og Store myr. Noen hundre meter vest for Storemyr lå skjenkestedet Grønnmyr. Fra Grønnmyr er det et par kilometer inn til drangedalsgrensa ved Lille Eftangvannet. og straks etter er en ved Henneseidvannet.

Langs den gamle veien over Fjellheia, er det registrert om lag 20 husmannsplasser og setre. Sporene etter disse er for det meste borte. Men bruker en øynene godt. kan en ennå finne hustufter, åkerrøyser og gamle tuntrær inne i skogen.

Grønnemyrseter var nabo til Hulkaleiren under Krigen

"I nærheten av leiren lå en nedlagt seter, Grønnmyrseter. Den ble tatt i bruk som sanitetsstasjon med 4 senger. Skaugutta som hadde egen fast lege, hadde på forhånd sørget for et rikholdig utstyr til 
førstehjelp. Sanitetssjefen hadde 8 gutter til assistanse. Samtlige Hadde gjennomgått førstehjelpskurs. Stasjonsbetjeningen utførte et meget godt arbeide. Det var mer enn nok å gjøre med så mange 
gutter. Alvorligere tilfeller ble i god tid rapportert og lege budsendt. Pasienten ble da som regel innlagt på sjukehus. For at myndighetene ikke skulle få rede på dette, ble ikke innleggelsen 
rapportert."- (fortalt På grunnlag av notater av kapt.løytnant Thorleif Bommen med dekknavnet «Pål» under krigen. 
 

(Kilder: Svein T. Høidalen, Nye Grenlandsboka, Solum Historie)