Ulvhild fra Frønes til Holm. Det første person som er nevnt i forbindelse med Frønes, er en kvinne med navn Ulvhild. Hun var hustru på Holm i Gjerpen. Det opplyses at hun har eid hele Frønes. I Solum Bygds Historie spekulerer forfatteren litt omkring dette. Han nevner at Kanskje har Ulvhild vært eneste barn til odelsbonden på Frønes. Hun bodde i beretningen på Holm. En mulighet kan ha vært at hun som hustru til en bonde på Holm hadde behov for kirkens forbønn. De velstående karene på Holm hadde sikret seg jordeiendommer både innenbygds og utenbygds. Muligens har Ulvhild vært barnløs og har gitt presten et halvt markebol (= en hud) for at han skulle be for hennes fruktbarhet. Menn, da det første forsøket ikke lykkedes - gav hun på nytt et halvt markebol til kirken for nye forbønner. Det førte til det forønskede resultat. Så i gleden over en velskapt sønn gav resten av sin arvegård, et helt markebol, til sin nye hjembygds kirke. Forfatteren understreker at han med spekulasjonen over hendelsesforløp og årsak har skrevet roman og ikke historie. Men det kan ha hendt. Det er imidlertid rimelig klart at Frønes gård ble overført til Gjerpen Kirke fra Ulvhild.

Gård fra vikingtida – eldst i Kilebygda? Men, gården er sikkert eldre enn fra 1400 da Ulvhild til syvende og sist hadde gitt hele Frønes gård til underhold for Gjerpenspresten og vedlikeholdet av Gjerpen kirke. I bygdeboka leser vi: «Formentlig er Frønes en av de eldste gårdene i Kilebygda, - kanskje den eldste. Sikkert er at her har bodd folk i vikingetida. På Halvdan Svartes tid har folket på Frønes fisket aure og ål i bekker og tjern, og så smått begynte de å så rug i bråte og sanke lauv og gras til sin småvorne buskap».

Spor og navn fra fortida  «I Frøneselven kan ennå påvises rester etter to dammer. Det er ikke umulig at dette er spor etter fiskeinnretninger som ble brukt i meget gammel tid. I de store skogviddene innover yrte det av alt slags vilt.

    Snart tok folket rundt Kilevannet til å dyrke Frøya ­fruktbarhetens gudinne - på det neset so:m fikk hennes navn, Frøyjunes, Frøyas nes. For at gården har sitt navn etter Frøya, kan vel neppe herske tvil om.

    Professor O. Rygh sier i sitt verk Norske Gårdsnavn, at gården ligger på et nes ved et tjern - underforstått at dette skulle være Frøyas nes, men så sikkert er nå vel ikke det. Det kan vel også tenkes at det er det større neset som stikker ut i Kilevannet mellom Lokilen og Flåtsund som er stedet.»  (Om Frønes av Trygve Weholt i Årsskrift 1956, Solum Historielag)

Mange har hatt mektige eiere, men til slutt er det blitt bondeeie.  Fra Ulvhilds tid og fram til reformasjonen 1536/37 var eierforholdet oversiktlig, men mer komplisert blir det å forstå hvordan eierforholdene skiftet etter den tid og fram 1841.  Følgende liste gir oss en pekepinn om dette: Eiere eller partseiere i gården har vært: Gjerpen Kirkegods, Drangedal Kirkegods, Krongods, borgermester Jensen i Skien,  Adelerfamilien/Gimsøy Klostergods,  Borse-Løvenskiold-familien/Bolvik Jernverk.

I 1841 overtok bøndene på Frønes, i likhet med mange gårdbrukere og oppsittere i Kilebygda, gårdene. Dette ble mulig fordi Bolvik Jernverk gikk konkurs det året hvilket gjorde det mulig for leilendingene å få kjøpt egne gårder i bygda. De ble selveiere! 

På Frønes var det stor stabilitet blant brukerne slektsledd etter slektsledd, likevel ble det nok mer interessant å bidra til utvikling av gården og bygda når man følte seg fri og selvstendig. Folk fra Frønes involverte seg bl.a. i landbruksforening, skogeierforening og fellesfløtningen.

Skole I 1863 fikk Kilebygda sin første faste skole. Den ble bygget i Frønes krets ved Høydalsveien nær Solheim. Skolen ble drevet i over 100 år og nedlagt da Kilebygda fikk sin sentralskole på Jensejordet syd for Rongnsbru.