(Bildet er av Nord-Fjeld) Etter bratt bakke i skarpe svinger og ca 75 høydemeter opp fra Høydalsveien kommer man overraskende inn i flatere og åpent terreng. Foran ligger brede jorder og i bak kant opp mot skogbrynet ser vi gårdsbruka. Kilebygdas svar på Astrid Lindgrens «Bakkebygrenda» med «Nordigarden» Nordre Fjeld, «Sørigarden» Søndre Fjeld og «Midtimellom» Midt – Fjeld. Men, «bakom synger skogene». Nordre Fjeld antas å være det opprinnelige hovedbølet. Fra starten av var nok Fjeld en typisk liten plass ryddet i allmenningen midt i Kilebygdas dype skoger.
Gammel gård
Gårdsnavn navngitt med naturnavn som fjell og dal kan i følge O.Rygh være meget gamle – blant de eldste. Det er notert ett oldsakfunn fra steinalderen på Nord-Fjeld, ei steinøks som nå oppbevares på Telemark Fylkesmuséum. Forfatteren av Solum Bygds Historie, Toralf Gjone, hevder imidlertid at gården ikke er av de eldste da den ligger for ensomt til, langt ute i villmarka. Gården er nevnt og skattlagt på 1400-tallet med verdisetting på 6 huder, en stor fullgård. Det må ha betydd at store skogstrekninger har hørt til gården for så høy taksering. Omfanget av dyrka mark var relativt beskjeden og skogsområdene hadde liten verdi den gang.
Tolf Fjeld har skrevet en omfattende redegjørelse om gården Fjeld og de områdene som i sin tid har gått ut fra Fjeldgårdene. (Se Årskrift 1995, Solum Historielag.):
«Gården fikk matrikkelnummer 43. Den ble etter hvert delt opp i flere gårder. I 1645 var det blitt to gårder Fjellet, og visstnok to husmannsplasser. Da bodde det 18 mennesker i området Fjellet. I 1770 var det blitt tre gårder på Fjeldet og en på Ødegården i tillegg 5 husmannsplasser. Da bodde det 60 mennesker i området. I 1795 var det blitt 2 gårder på Ødegården, og i 1843 var den ene av husmannsplassene, Eikelund, blitt selveierbruk. I 1880 ble den andre Eikelundgården også selveierbruk. Det var fra 1844 og en tid fremover at det ble oppdyrket mange husmannsplasser, særlig i Fjeldskogen som tilhørte Halvor Halvorsen Fjeld.»
Stor gård, mange bruk
Tolf Fjeld skriver videre: « Under hele komplekset Fjeld og Ødegården var det i 1865 21 husmannsplasser, av disse lå 12 stykker på Halvor Halvorsen Fjeld sin eiendom. Da var til sammen bosatt 142 mennesker i området. Buskapen på samtlige gårder og husmannsplasser var: 15 hester, 53 storfe, 113 sauer, 29 geiter og 3 griser.»
Fjeldgårdene med husmannsplasser dekket betydelig del av Kilebygdas skogsområder. I de ca 140 åra som jernverket var i drift fram til konkursen i 1841 hadde man benyttet seg av jernverksprivilegiene og lagt de fleste gårdene i Kilebygda under seg ved oppkjøp – eiere av gårder og husmannsplasser var leilendinger.
Framvekst av bondeeide bruk
På vegne av de 4 gårdsleilendingen (3 Fjeld-gårder og Ødegården, gårdsmatrikkel 43) ordnet Halvor Halvorsen Fjeld med tilbakekjøp til bøndene på auksjonen etter Jernverkkonkursen i 1841. De delte hele eiendommer i fire parter mellom seg så godt det lot seg gjøre. På den måten ble det også ryddet opp i gamle og utydelige eiendomsforhold. Man oppnådde dermed bedre oversiktlighet ikke minst for de mange husmennene i området som på det meste utgjorde 24 stykker. 14 av disse ble ligende under Midt-Fjeld (Halvor Halvorsen Fjeld) i noe samarbeid med naboer. Tolf Fjeld oppsummerer dette slik:
«1. Steinkåsa Se husmannskontrakt (Årsskrift 1995 nr 18)
2. Dalene Gikk inn i dalene i 1861
3. Fjelddalen - ‘’ -
4. Lisebetskås - ‘’ -
5. Eikelund l Selvstendig fra 1880
6. Eikelund 2 Selvstendig fra 1843
7. Kalstadbakkene Muligens husmannsplass under Eikelund
8. Kalstadkåsene Husmannsplass under Sør-Fjeld og Midt-Fjeld
9.Gibbudammen Her bodde siste husmann under Fjeld
10. Gibbukåsa Lå i området solgt til Cappelen
11. Stormyr - ‘’ -
12. Grønnmyr - ‘’ -
13. Mjåvannseter - ‘’ -
14. Kåsa Lå inne i Nord-Fjeld sin eiendom, men hørte til Midtfjeld. "
Postveien gjennom Fjeld-marka og skogene over til Drangedal. Veien var mye brukt i gammel tid og er nå merket og beskrevet fra Høydalsveien. Det var i sin tid vertshus for veifarende ved Grønnmyr.
Skauguttleiren, Hulkaleiren ligger ved krokvann like syd for Grønnmyr. Krigsminnet er markert ved at det er bygget en modell av hyttene som i sin tid ble satt opp her. Det er også satt opp en minneplate som forteller litt om stedet.
Vil du se alle arkivbildene fra Kilebygda? Klikk her.