Fjeldgårdene blir grundig beskrevet i Solum Bygds Historie bind II Her følger sitat fra sidene 418-420 med understreking av at man maktet å utnytte småteiger og beitemark rundt om i typisk skogslende. Et område der virksomhet gjorde det vanskelig å holde formell oversikt over diposisjonsrett og aktivitet – eierforhold. (Fete overskrifter er satt inn av red.) Det står: 

«Ennå kan vi ikke stedfeste de enkelte husmannsfamiliene, men det er tydelig at vi ved den tid er inne i en rask utvikling med stadig rydding av nye plasser, og vel så femti år senere finner vi i Fjeldområdet seksten husmannsfamilier, - og nå med bosted angitt:

1. Stenkåsa: Smed Tron Olsen, f.1803, g. m.lngeborg Ilalvorsd. Barn: Gunhild, Ingeborg.

2. Mjåvannseter: Ole Pedersen, f. 1794, g. m. Gunhild Johnsd.

3.  Gibbukåsa: Anders Andersen, f. 1825, g. m. Anne Larsd. Barn: Laura, Aslaug, Anne, Marthe 

4.  Stålfjeld: Gjermund lørgensen, f. 1829, g. m. Kari Kristensd. Barn: Jørgen, Gunder, Anne, Kristen 

5.  Kåsa: Hans Hansen, f. 1813, g. m. Kirsti Halvorsd. Barn: Marte, Karen, Abraham.

6.  Bjørndalen: Lars Larsen, f. 1827, g. m. Inger Hansd. Barn: Laura Karoline.

7.  Storemyr: Lars Hansen, f. 1821, g. m.lngeborg lakobsd. Barn: Jakob, Hans, Karen, Marie

8.  Dammen: Skredder Anders Andersen, f. 1827, g. m.lngeb. Olsd. Barn: Gunhild, Andrea 

9.  Uledamskåsa: Nils Halvorsen, f. 1816, g. m. Maren Halvorsd. Barn: Halvor, Helene 

10. Slåtta: Lars Ste/lensen, f. 1831, g. m. Anne Andersd. Barn: Severin, Martinius, Hans, Kristen  

11.  Bakkene: Ole Halvorsen, f. 1825, g. m. Mari Pedersd. Barn: Peder, Halvor, Karen, Marie. 

12. Myren: Lars Ellejsen, f. 1793, g. m. Else Johnsd. Fostersønn: Nils Levorsen.

13. Dahlen: Hans Larsen, f. 1795, g. m. Anne ElleJsd.

14. Kåsene: Ole Andersen, f. 1813, med bror: Anders og søster: Karen.

15. Kåsa: Peder Ste/Jensen, f. 1829, g. m. Helga Knudsd. Barn: Toresius, Marie, Karen, Laura.

16. Grønnemyr: Jakob Knudsen, f. 1820, g. m. Karen Andersd. Barn: Carl, Ingeborg, Jakob Kornelius.

De aller fleste av disse plassene lå så langt til skogs at folk i lengden ikke fant det tilfredsstillende å bo der.
 
Grønnemyr:
En plass som Grønnemyr, der det i midten av forrige årh. var stor trafikk som hvilested for folk som dro til eller fra Drangedal, er forlengst tilgrodd med skog. Ovennevnte Jakob Knudsen var den siste som brøtte vintervei fra Grønnemyr og fram til Fjeld.

Som med Grønnemyr er det gått med de andre. De er tilgrodd eller har gått opp i gårdene og er ikke opprettholdt som selvstendige bruk.
Mjåvannsseter:
Plassene og folket der holder på å bli glemt av bygdefolket. Husmannsfolket minnes med beundring for deres hardførhet og utholdenhet, men også med et smil over den originale livsstil som ikke sjelden kom til utvikling hos den som bodde for seg sjøl inne på skogen og sjelden så fremmedfolk. Ennå nevnes med respekt Anne Jakobsd. som bar mjølsekken fra Loakilen til Mjåvannseter og bakte brød etter hjemkomsten om kvelden, - etter en lang dagsvandring med sekken på ryggen.
 
Gibuplassen:
Men ennå lever også minnet om «Gibbussen» som nødig hadde omgang med vann og aldri med såpe, - han som da han på butikken fikk et såpestykke «på handelen», kom tilbake med det og sa: «Å var det for noe du ga meg? Det var jo ikkje etanes.»

Storemyr: Haugbonden og nissen og huldra som etter hvert trakk seg tilbake fra strøk der lokomotivene la røyk og larm over landskapet, og der allehånde bøker og blad spredte snusfornuft og skepsis, - de holdt seg lenge i live inne på de bortgjemte plassene i skogsødet. Ovennevnte Lars Hansen på Storemyr ble gjestet av huldra, og både den ene og den andre av kjerringene kunne fortelle om nissen som tuslet i høyet og gjorde skøyerstreker eller hjalp til med foringa alt etter som han ble forlikt med budeia.

Levevilkår:
De mange plassene i Fjeldskogene var ikke av de snaueste, og levevilkårene ikke av de hardeste, - sammenlignet med forholdene i andre bygder i Grenland og Telemark. Oversiktstabellen for 1865 viser at alle hadde ku, og halvparten av dem to kuer. Sauer hadde alle, - gjerne fire-fem stykker, - og kanskje enda noen som ikke kom med i tellinga. Utsæd av korn er det så ymse med, men alle setter poteter, - en enkelt bare ei skjeppe, men de andre ei tønne eller to eller tre. Husene var i mange tilfelle mer enn skrøpelige etter våre dagers målestokk: ett rom som var dagligrom, kjøkken
og soverom, - alt i ett. Men de kunne også være romsligere, bygd av en nevenyttig kar som hadde bra materialer til rådighet. Avtalen mellom jorddrott og husmann kunne variere ganske mye når det gjaldt husene på plassen.

Betingelser:
Det kunne være slik som på Fjelddalen ved år 1800 at jorddrotten helt bekostet hus, så husmannen hverken hadde rettigheter eller plikter i så henseende. (Det var en hest, to kuer, en sau og to geiter på plassen.) Eller det kunne være som hos førnevnte Abraham Jonsen og Anne Ellefsd. på Grønnemyr ved år 1820, at husmannen fikk ta alle materialer i eierens skog og derav bygge de hus han trengte, men uten dermed å erverve noen eiendomsrett tilhusene. Eller det kunne være avtalt at husmannen skulle få anvist tømmer på rot i eierens skog for derav å bygge seg hus, som når han døde eller oppgav sitt bo, skulle regnes ham tilinntekt - for så vidt arbeidet angikk.