Hopp til hovedinnholdet

Gislesjø - pegmatittgang

Bildet viser at vi har krysset Gislesjøbekken og er framme ved forekomsten. Du er ikke i tvil om at du er på rett sted når du ser bruddstein som er vraket fra forekomsten  - som nå er røvet for verdier av økonomisk karakter.

Gislesjø ligger noen hundre meter vest for Drangedalsveien (Rongsbru - gården Kongstvedt). Ved å følge veien fra Konstvedt mot vest kan du ta av ned mot Gislesjøbekken (som renner ut fra Gislesjø). Gå ned på nordsiden av Olakås (fritidsbolig). Der, før myra, lar det seg gjøre å krysse bekken over til vestsida ca 50 m nord for skjerpet i pegmatittgangen. Opp gjennom 1900-tallet kunne man på Olakås høre at det var aktivitet nede i skjerpet. Det var ofte ulovlig virksomhet. En eller annen som brøyt ut blokker av berget, hakket og kløyvde stein i håp om å finne et eller annet verdifullt mineral. Særlig attraktivt var det å finne begkrystaller avsatt i druserom. Pegmatitt er en meget grovkornet bergart som viser seg som linser og ganger. Bergarten Kan være anriket av en rekke sjeldne grunnstoffer - noen av dem kan gi godt økonomisk utbytte.

Gislesjødalen ligger i en jordforkastning. Det er to hovedtyper av pegmatitter: Granittpegmatitt med mineraler som smykkestein topas, turmalin og solstein.  I dette området av Norge er visstnok nefelittsyenittpegmatitt mest vanlig. Flere typer nefelinsyenitt (lardalitt, foyaitt, ditroitt) opptrer i Oslofeltet spesielt i området ved Langesundesfjorden . (Store Norske Leksikon, Selbekk: "Stjernøya ved utløpet av Altafjorden utvinner Sibelco Nordic AS ca. 330 000 tonn nefelinsyenitt per år (2000), hvorav det meste eksporteres som råstoff til glass- og porselensindustrien."

Mineraler av nefelinsyenitt kan inneholde tungmetaller som zirkon, titan og beryllium. Alf Olav Larsen har kartlagt mange gruver og skjerp i Skien. Se velagte kopi av hans registrering av forekomsten ved Gislesjø. (TAu har tatt bildene) 


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish