Hopp til hovedinnholdet

Milorgscellene Elgtjern, Ormetjern, Hoppefjell (Rolighetstjern)

I 1944 opprettet lokal, norsk motstandsbevegelse treningsleire i traktene her og på toppen av Hoppefjell.

Minneplater er oppsatt der cellene lå ved Elgtjern, Ormetjern (begge syd for Valebøveien) og Rolighetstjern på Hoppefjell som ligger nord for jernbanen og Valebøveien.

Kartutsnittet bør du sette på stå på M: 1:30000. (Rolighetstjern kan ses i øvre kanten av kartutsnittet og Ormetjern fremkommer i nedre kant.)

Nåla på kartet markerer sentrum i kartets utsnitt - koordinater.

GPS for Rolighetstjenn: N 59.20,195   Ø 9.27,018

GPS for Elgtjenn:         N 59.17,760   Ø 9.25,760        

GPS for Ormetjern:       N 59.17,348   Ø 9.25,945

Milorggruppe 8-1704
Vi befinner oss midt i et område der Milorggruppen 8-1704 holdt til under krigen. I 1944 ble det opprettet ei gruppe på 90 mann. Den ble delt opp i tre celler. En celle holdt til ved Ormetjern, en ved Elgtjern og en holdt til ved Øsyre Hoppefjell. Da frigjøringen kom, hadde gruppa økt til 130 mann. Ved Ormetjern hadde en skytestillinger. Det ble drevet militær opplæring så godt det lot seg gjøre. 

Tyskerne på sporet
Tyskerne var i 1944 på offensiven og jaktet på motstandsgrupper så en måtte være meget forsiktig. I slutten av oktober 1944 dukket det opp 4 NS folk ved Ormetjernsleiren. To ble tatt til fange, men to kom seg unna. Leirene ved tjerna her måtte derfor brytes opp, og alt bevismaterialet ble brent. Her og i Skådalen ble det foretatt flere containerslipp fra fly under krigen. 

Planer om diverse sabotasjeaksjoner
Ved Elgtjern er det satt opp minneplate: «Elgtjernleiren 1944. Milorg. Område 1704. Celle 3.» I krigens siste dager var det viktig at de tyske troppene som var stasjonert i Norge ikke kunne bli trukket inn i Tsklands forsvarskamp. Motstandsbevegelsen fikk ordre om å gjøre hva de kunne for å hindre troppeforflytninger. Gruppe 1704 hadde fått en spesiell oppgave: Om nødvendig skulle gruppa sprenge Siljanveien ved Kreppa i Gjerpen samt jernbanebrua ved Hoppestad. Disse aksjonene ble ikke aktuelle. Men som ledd i å hindre tyske troppetransporter sørover i Norge under siste fase av krigen, var det ønskelig å skade jernbanenettet effektivt. 

Aksjonen ved Svartufs
En tenkte seg først et sårbart punkt på Bratsbergbanen ved Valebø. Men der var det store tyske styrker plassert slik at valget for sabotasje i stedet falt på Svartufs jernbanebru 1,5 km nord for Nisterud stasjon.

Aksjonen 14. mars 1945 var dramatisk, men svært vellykket. Det oppstod sammenstøt med fienden. I skuddvekslingen med den tyske patruljen falt fire tyske soldater, og en ble alvorlig skadet. Mens kampen pågikk, hang karene i sprengningsgruppa under brua og festet sprengladningene. Retrettordre ble gitt, og kl 20.04 kom eksplosjonen. Det klirret i vinduer i store deler av øvre Gjerpen. 
Kilde TAu, Grenlandsboka 1991


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish