Hopp til hovedinnholdet

Geitebuvarden

Geitebuvarde ligger 525 moh. Det er ingen topper i Grenland syd for dette fjellet som er høyere. Toppen er derfor et meget godt utsiktspunkt for den som vil ha oversikt over de mer bymessige støk i distriktet.

Her på toppen er det satt opp et tårn av tømmer som markerer veten, brannvarden, som ble satt i fyr om herpila som varslet folk i bygdene om at ufred truet.

Geitebuvarden har vært en del av vårt militære varslingssystem i mange hundre år. Når denne varden brant var den synlig for mange! Veten ble restaurert i 2002. 

Geitebuvarden - landskapet.
I Holla bygdebok fra 1925 finner man følgende beskrivelse av A.Nordstaa:

I helgen sogn på østre side av Norsjøvannet strekker sig fra nord mot syd en lang, høi fjellkjede. På det høieste ad disse fjell raker en fjellkoll op, på hvis topp der er bygget en varde, som benevnes Geitebuvarden. Sitt navn har den fra den nedenfor liggende gård Geitebua. Varden ligger på en høide av 600*) meter over havet, og veien derop fra Norsjøvannet har en lengde av 5 kilometer. Stedet har fra gammel tid av vært bekjent, ikke blott for denne oldtidslevning, men også for sin storslagne utsigt. Og det er også i sannhet et stolt, imponerende syn, der her møter en, hvorhen øiet vender sig. Den der er en beundrer av vårt lands natur, må her uvilkårlig bli begeistret. Tanken overveldes av begrepet om det store, det mektige, det umålte - og beskueren vil i full forståelse finne at

                Jeg så mig om på jorden
                men sjelden dog jeg fantnaturen fager, prektig,
                henrivende og mektig,
                som her på “vardens” kant;
                hvor enn mitt øie havner,
                her fjellet dalen favner 
                og i dens skjød så tyst
                sig vugger Norsjøfjorden
                som barn ved moders bryst.

Geitebuvarden er visstnok en av de første veter (el.viter, varde av tre) i landet. Det var kong Haakon Adelsteinsfostre som i følge sagaen bygde varder på høye fjell rundt om systematisk slik at de ble ledd i et varslingssystem om der skulle komme fiender til landet. Når vardene brant gikk “hærpila”/budstikka mellom gårdene og gav varsel om mobilisering.
Letteste vei opp til varden er å gå opp fra parkeringsplassen ved Valebøveien (ved "foten" av Såtekollene). Det går også en bratt sti opp fra Skådalsveien, men menge mener den triveligste veien går opp fra Bliva.

I leksikon
Storenorskeleksikon.no "Vete (norrønt viti, 'tegn, merke, varde'), de vedstabler som tidligere ble reist på visse fjelltopper, oftest nær kysten, og som ble tent når fiender nærmet seg eller var kommet til landet. Bålet var et signal om at det skulle tennes lignende bål på andre topper, og om at alle våpenføre menn skulle samles for å verge landet. Forekommer i stedsnavn, bl.a. Vettakollen i Oslo og Våttakammen ved Trondheim. Jfr. baun og varde."
Kildereferanse: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave, 2005-07, www.snl.no  

Se også Rustankollen


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish