Hopp til hovedinnholdet

Dilsdalen feriekoloni

Gammel plass og nå feriekoloni

Dilsdalen (Deledalen) mellom Geitebua og Vassdalen i Dalsbygda. Gård/plass opprinnelig utgått fra matrikkelgården Geitebua. Nå feriekoloni, opprettet av frimurerne i mellomkrigstiden for at barn skulle få ferieopphold.
Arkitekt Wilhelm Swensen (senere domkirkearkitekt) tegnet det spesielle anlegget. På Hanes, vestsida av Norsjø og ved innløpet til Fjærekilen, har arbeiderbevegelsen en tilsvarende institusjon.

Beliggenhet
Dilsdalen ligger på østsia av Norsjø mellem Eik og Vassdalen. Dilsdalen ligger på nordsia, og Vassdalen på sydsia av en liten elv og en dal, som fra gammelt av har vært delet mellem de to selveiendommer, Gjeitebua og Vassdalen. Dilsdalen har antagelig fått navnet sitt diktert fra Gjeitebua, og betyr deledalen. Lenger gikk ikke gården mot syd. Dalens fortsettelse mot øst og gårdens dele ble også sognedelet mellem Helgen (Holla nå Nome) og Melum I Solum. Den almindelige bygdeuttale er Dillsdælen.
Like til 1818 var Dilsdalen plass under Gjeitebua. Den selvstendige skyld blev 1 ort 11 skill., forhøia i 1866 til 1 ort 13 skill. Revidert 58 øre. Gårdens innmark er ca. 14 mål og der føes 1 – 2 kuer. I 1866 opføres 4 sauer. Sonja Mastdalen kan fortelle: "Bestefar gikk iblant over ved Svarttjern – Vassdalstjern og gjennom Tuterdalen (uttales med Æ – Tuterdalen) for å handle i Dalsbygda eller Skotfoss. Dette var en vei man benyttet en del for å slippe det bratte skottet ved Dilsdalen i tida før hesteveien i Eik/Dilsdalenlia blei laga i 1931.
Denne veien var faktisk kortere enn ned langs landsida mot Vassdalen. Fra Dilsdalen gikk man gjerne opp til Vasdalstjern og ut Tuterdalen. Bestefar (til Sonja Mastdalen) sa "Delsdalen". Det lå et gammelt bjørnehi i ei steinur oppe i Dilsdalen i retning Vassdalstjernet. Stedet kalles Bjørneskottet.

Skoleveien
Barna fra Dilsdalen og Eik hadde lengst skolevei til ”Øygardene skole” (Ytre Valebø). De måtte gå av sted kl 07 om morgenen. Det var minst 1 ½ time å gå for små bein. Fra midt på 1940-tallet gikk barna til en annen skole, Omdal skole på Pollen ved Skotfoss. På 50-tallet gikk det buss gjennom Dalsbygda, Men det hendte at skoledagen var slutt før bussen kom og da var det bare å begynne å gå hjemover fra Omdal! Kleiva mellom Dilsdalen og Vassdalen var farlig vinterstid da det kjøra fra fjellet på oppsida og ut på den andre sida var det mange meter ned til steinur og vann.! (Kilde: Sonja Mastdalen).
Jacob Eik fikk 500 kroner av Holla kommune ( - hørte til Holla fram til 1964 da Gjeitbua-Valebø blei innlemma i storkommunen Skien sammen med Solum og Gjerpen.) Han skulle bore og slå fast bolter i fjellet langsetter stien – dette som en viss sikkerhets anordning mot å skli utfor. Ingemann (skolegutt som bodde på Dilsdalen) kunne fortelle at det var strekt en wire i brysthøyde. På vei til å fra skolen hadde han skia under den ene armen og lot wiren gli under armen på motsatt side. Det var en strabasiøs skolevei, men han møtte liten forståelse fra læreren når han en gang i blant kom for sent. Det var ikke så greit å ta seg fram når snøen lå høy, beina var korte og veien lang!

Men, en lang skolevei  er kanskje som livet selv, ”stundom lett og stundom svær”. Far til Ingemann, Anton Nordfjellmark, bygde brygga i Dilsdalen der rutebåten la inntil med varer bl.a. til Feriekolonien og der man også kunne få om bord dyr som skulle fraktes til Skien. Brygga holdt i flere ti-år. (Kilde: Sonja Mastdalen)


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish