Hopp til hovedinnholdet

Dilsdalen feriekoloni

Vi ser bilde av det gamle innhuset på Dilsdalen. Det ble senere innlemmet i feriekolonien og kalt Hegestua
Dilsdalen (Deledalen) mellom Geitebua og Vassdalen. Gård/plass opprinnelig (1818) utgått fra matrikkelgården Geitebua. Nå feriekoloni, opprettet av frimurerne i mellomkrigstiden for at barn skulle kunne få et ferieopphold.
Arkitekt Wilhelm Swensen (senere domkirkearkitekt) tegnet den spesielle bygningen.
- På Hanes i Melum ved innløpet til Fjærekilen har arbeiderbevegelsen en tilsvarende institusjon. 

Beliggenhet.
Dilsdalen ligger på østsida av Norsjø mellom Eik og Vassdalen og nord for "delebekken". Helt fram til 1964 hørte Dilsdalen til Holla Kommune. Den vanlige bygdeuttalen av navnet er Dillsdælen. I 1866 hadde dette lille bruket ei skatteskyld på 1 ort og 13 skilling, (revidert 58 øre. Brukets innmark er ca 14 mål ogdet er plass til å fø 1 - 2 kuer. I 1866 oppføre 4 sauer. Sonja Mastdalen har fortalt at hennes bestfar i blant gikk over ved Svarttjern - Vassdalstjenn gjennom Tuterdalen (uttale: Tutærdalen) for å handle i Dalsbygda eler på Skotfoss. Det var en vanlig veg fordi da slapp man å gå det bratte skottet ved Dilsdalen. Det var før hesteveien i Eik-/Dilsdallia blei anlagt i 1931. Fra  Dilsdalen Gikk man gjerne opp til Vassdalstjenn og ut Tuterdalen. Det lå et gammelt bjørnehi ei steinur oppe i Dilsdalen; stedet kalles Bjørneskottet.  Sonjas bestefar benyttet navnet "Delsdæl'n".

Skoleveien. Kilde: Sonja Mastdalen.
Barna fra Dilsdalen og Eik hadde lengst skolevei til Ytre Valebø skole ("Øygardene" skole, skolen på Glaholt). De måtte gå av sted kl. 07 om morgenen. Det var minst 1 1/2 time å gå for små bein, ofte på glatte, i dyp snø og mørke. Til Omdal skole på Pollen ved Skotfoss var det minst like langt, men stedvis var det bedre vei. På 50-tallet gikk det buss gjennom Dalsbygda. Men, det hendte at skoledagen var slutt lenge før bussen kom og da var det bare å begynne å gå hjemover fra Omdal! Kleiva mellom Vassdalen og Dilsdalen var glatt. Det "kjøra" fra fjellet på oppsida og ut på den andre sida var det mange meterrett ned i steinur og til vann.
Jacob Eik fikk 500 kroner av Holla kommune for å bore og slå fast bolter i fjellet langsetter stien - en sikkerhetsanordning mot å skli utfor. Ingemann Nordfjellmark (skolegutt som den gang bodde på Dilsdalen sammen med sine foreldre kunne fortelle at det var strekt en wire i brysthøyde. På vei til og fra skolen hadde han skia under den ene armen og lot wiren gli under armen på motsatt side. Det var en strabasiøs skolevei, men hanmøtte liten forståelse fra læreren når han en gang iblant kom for seint. Det var ikke så greit å ta seg fram når snøen lå høy, beina var korte og veien var lang. Men som Sonja uttrykte det: "En lang skolevei er kanskje som livet selv; stundom lett og stundom svær".
Slutt på Gårdsdrift og start på Leirskole
Far til Ingemann, Anton Nordfjellmark, var den siste småbrukeren på stedet. Han bygde brygga i Dilsdalen der rutebåten la inntil med varer bl.a. til feriekolonien og der man også kunne få om bord dyr som skulle fraktes til Skien. Brygga holdt i flere ti-år.
Driften av feriekolonien er beskrevet i vedlagt artikkel.  


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish