Hopp til hovedinnholdet

Hoppefjell Kobbergrube

Kobbermalm. Kobberkis (chalkopyritt), et av de viktigste kobbermineraler i malmforekomster. Funnet er fra Bærums verk.Naturhistorisk museum, UiO, Oslo. KF-bok. begrenset  

Hoppefjeld Koppergrube ble mutet av Hans Grini i 1918. Gruva ble ingen suksess, men litt arbeid er gjort på stedet for å ta ut mineralene kobberkis og svovelkis fra kvartsgangen i bekken her.

Forekomst

Alf Olav Larsen beskriver forekomsten slik:
"Beliggenhet:  I SØ-skråningen av Vestre Hoppefjell. I bekkeleiet for bekken som renner ut i Kokeridalen fra Vestre Hoppefjell, ca.200 m (vertikalt) over dalbunnen i Kisedalen.400 m NNØ for skogsbilveien hvor denne krysser bekken fra Kokeridalen.

Mineraler: Kvarts, kopperkis, svovelkis, kloritt.

Geologi: En 6 - 8 m lang, tildeis meget kisholdig kvartslinse (med bruddstykker av omgivende amfibolitt) med en maksimumsmektighet på 0,75 m, innsnevrende mot begge ender. Unsen følger samme strøk og fall som den omgivende amfibolitt, strøk 17~ - 180g, fall 70°.

Historikk og arbeid:
Forekomsten ble mutet av Hans Grini (Gjerpen) i januar 1918, og gitt navnet Hoppefjeld Kobbergrube. Det arbeidet 2 mann med til sammen 12 dagsverk i skjerpet i juni 1919. Mutningen ble opprettholdt i 1920. Hans Grini og hans brødre arbeidet litt smått i forekomsten i perioder fram til 2. verdenskrig. Det er rensket og sprengt langs bekkefaret over en strekning på omkring10 m og i en bredde på inntil 1 m."

Mer
Larsen fortsetter: "Litteratur: BV (1918,1920), NBD (1919).

Bemerkning: Foslie (1925) benevner forekomsten 677 Hoppefjeld skjerp. Hans Grini hadde sammen med Jon E. Aas (Gjerpen) mutning på tre andre anvisninger i Hoppefjellområdet, henholdsvis 500 m NY for ovenfornevnte skjerp,300 m nedenfor (vestenfor) ovenfornevnte skjerp og 200 m NØ for ovenfornevnte skjerp. De to første førte svovelkis, mens det siste førte kopperkis."

 (CuFeS2, Kopperkis er Norges eneste koppermalm av større betydning. Det er messinggult på farge og inneholder nesten 35% kopper.)


Bilder

Margitsplass Utløp fra bekken i Dilsdalen Munken sett fra Mastdalsbukta Opsal gård Fjelltjern Stulstjern - foreningshytte Mastdalsbukta Latmannsbua Kirkenatten i ytre Valebø Megge på Snipen Elgtjernleiren Skolevei i Ytre Valebø Svartufs bru og tunnel - strategisk punkt Hegestua Dilsdalen Geitebuvarden Hellerhule Skogshytta nær Halvfarsmyr To russiske krigsfanger Pors Svartufsbrua sett fra minnetavla Fra Eik sett mot Norsjø Elg-Johansens biografer Dilsdalen feriekoloni Kart over Elg Johansens tilhold Hula i Kringletjernåsen Eik i Geitebua Sandvika Krigsminne - to graver i Valebø Dilsdalen feriekoloni Svartufsbrua blei sprengt Bratsbergbanen Idyll ved Geitebutjern Elva mellom Gardvanna Seterveien Geitebua - tidens tann Malmskjæret Valebø Landhandel Mastdalsbukta Nedre Gardvann Mastdalen nær Trollborg Jordveien til Margitsplass Maurflotten - enkle kår Utsyn mot Ulefoss Lindalselva nær Stulen 2 Usterud Elva mellom Gardvanna Brygga på Galten Grisehus på Galten Utsyn fra Skådalsveien Nisterud Valebø kirke Galten (tidl.) gjestiveri Geitebugrenda Gjeteboden Valebø Mølle Nedi lia på Storesnipen Gardvann sett fra Store Snipen Utsyn mot Valebø 2 Utsyn fra Geitebuvarden Geitebua - bak ses Geitebuvarden Valbø skole Utsyn fra Store Snipen Ytre Valebø skole Det gamle tunet til Geitebua Mastdalen Vi ser mot Mastdalen Avdekking av kolmile Maurflotten husmannsplass Mastetrær Lindalselva nær Stulen Rødbegerlav Gardvannet sett mot Store Snipen Utsyn fra Geitebuvarden Geitebuvarden Geitebuseter Veiviser i Skådalen Elg-Johansens hule i Siljuknatten Geitebutjern Krigsminne ved Svartufs I ei kløft på Flåttene Valebø skole Brudeskjær og Orekåsa Trekull i traktorveien Hytte på Galten Hegestua Hula i Kringetjernåsen er rommelig Ørn i Valebø Galten - tidligere skysstasjon Jordene til Geitebua Strand og båthus Brenneelva, nordvest i Valebø

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish