Hopp til hovedinnholdet

Hoppefjell Kobbergrube

Kobbermalm. Kobberkis (chalkopyritt), et av de viktigste kobbermineraler i malmforekomster. Funnet er fra Bærums verk.Naturhistorisk museum, UiO, Oslo. KF-bok. begrenset  

Hoppefjeld Koppergrube ble mutet av Hans Grini i 1918. Gruva ble ingen suksess, men litt arbeid er gjort på stedet for å ta ut mineralene kobberkis og svovelkis fra kvartsgangen i bekken her.

Forekomst

Alf Olav Larsen beskriver forekomsten slik:
"Beliggenhet:  I SØ-skråningen av Vestre Hoppefjell. I bekkeleiet for bekken som renner ut i Kokeridalen fra Vestre Hoppefjell, ca.200 m (vertikalt) over dalbunnen i Kisedalen.400 m NNØ for skogsbilveien hvor denne krysser bekken fra Kokeridalen.

Mineraler: Kvarts, kopperkis, svovelkis, kloritt.

Geologi: En 6 - 8 m lang, tildeis meget kisholdig kvartslinse (med bruddstykker av omgivende amfibolitt) med en maksimumsmektighet på 0,75 m, innsnevrende mot begge ender. Unsen følger samme strøk og fall som den omgivende amfibolitt, strøk 17~ - 180g, fall 70°.

Historikk og arbeid:
Forekomsten ble mutet av Hans Grini (Gjerpen) i januar 1918, og gitt navnet Hoppefjeld Kobbergrube. Det arbeidet 2 mann med til sammen 12 dagsverk i skjerpet i juni 1919. Mutningen ble opprettholdt i 1920. Hans Grini og hans brødre arbeidet litt smått i forekomsten i perioder fram til 2. verdenskrig. Det er rensket og sprengt langs bekkefaret over en strekning på omkring10 m og i en bredde på inntil 1 m."

Mer
Larsen fortsetter: "Litteratur: BV (1918,1920), NBD (1919).

Bemerkning: Foslie (1925) benevner forekomsten 677 Hoppefjeld skjerp. Hans Grini hadde sammen med Jon E. Aas (Gjerpen) mutning på tre andre anvisninger i Hoppefjellområdet, henholdsvis 500 m NY for ovenfornevnte skjerp,300 m nedenfor (vestenfor) ovenfornevnte skjerp og 200 m NØ for ovenfornevnte skjerp. De to første førte svovelkis, mens det siste førte kopperkis."

 (CuFeS2, Kopperkis er Norges eneste koppermalm av større betydning. Det er messinggult på farge og inneholder nesten 35% kopper.)


Bilder

Svartufsbrua sett fra minnetavla Det gamle tunet til Geitebua Hellerhule Avdekking av kolmile Jordene til Geitebua Pors Mastdalen Hula i Kringetjernåsen er rommelig Maurflotten husmannsplass Geitebuvarden Geitebuvarden Gardvannet sett mot Store Snipen Krigsminne ved Svartufs Utsyn fra Geitebuvarden Idyll ved Geitebutjern Brenneelva, nordvest i Valebø Utløp fra bekken i Dilsdalen Brudeskjær og Orekåsa Nisterud Krigsminne - to graver i Valebø Utsyn fra Store Snipen Galten - tidligere skysstasjon Valebø skole Latmannsbua Veiviser i Skådalen Bratsbergbanen Geitebuseter Utsyn fra Skådalsveien Fjelltjern Utsyn mot Valebø 2 Lindalselva nær Stulen Valebø kirke Hula i Kringletjernåsen Ørn i Valebø Elva mellom Gardvanna Mastetrær Brygga på Galten Gardvann sett fra Store Snipen Mastdalsbukta Hytte på Galten Elgtjernleiren Hegestua Nedre Gardvann Mastdalen nær Trollborg Utsyn fra Geitebuvarden Dilsdalen feriekoloni Maurflotten - enkle kår Opsal gård Kirkenatten i ytre Valebø Dilsdalen feriekoloni Malmskjæret Stulstjern - foreningshytte Megge på Snipen Usterud Seterveien Elva mellom Gardvanna Geitebutjern Geitebua - tidens tann Rødbegerlav Grisehus på Galten Hegestua Dilsdalen Ytre Valebø skole Geitebugrenda Lindalselva nær Stulen 2 Strand og båthus Vi ser mot Mastdalen Valbø skole Eik i Geitebua Svartufs bru og tunnel - strategisk punkt Hula i Kringletjernåsen Mastdalsbukta Gjeteboden Fra Eik sett mot Norsjø Munken sett fra Mastdalsbukta Jordveien til Margitsplass Valebø Mølle To russiske krigsfanger I ei kløft på Flåttene Skolevei i Ytre Valebø Utsyn mot Ulefoss Nedi lia på Storesnipen Kart over Elg Johansens tilhold Sandvika Elg-Johansens hule i Siljuknatten Geitebua - bak ses Geitebuvarden Skogshytta nær Halvfarsmyr Galten (tidl.) gjestiveri Trekull i traktorveien Valebø Landhandel Svartufsbrua blei sprengt Elg-Johansens biografer

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish