Hopp til hovedinnholdet

Hoppefjell Kobbergrube

Kobbermalm. Kobberkis (chalkopyritt), et av de viktigste kobbermineraler i malmforekomster. Funnet er fra Bærums verk.Naturhistorisk museum, UiO, Oslo. KF-bok. begrenset  

Hoppefjeld Koppergrube ble mutet av Hans Grini i 1918. Gruva ble ingen suksess, men litt arbeid er gjort på stedet for å ta ut mineralene kobberkis og svovelkis fra kvartsgangen i bekken her.

Forekomst

Alf Olav Larsen beskriver forekomsten slik:
"Beliggenhet:  I SØ-skråningen av Vestre Hoppefjell. I bekkeleiet for bekken som renner ut i Kokeridalen fra Vestre Hoppefjell, ca.200 m (vertikalt) over dalbunnen i Kisedalen.400 m NNØ for skogsbilveien hvor denne krysser bekken fra Kokeridalen.

Mineraler: Kvarts, kopperkis, svovelkis, kloritt.

Geologi: En 6 - 8 m lang, tildeis meget kisholdig kvartslinse (med bruddstykker av omgivende amfibolitt) med en maksimumsmektighet på 0,75 m, innsnevrende mot begge ender. Unsen følger samme strøk og fall som den omgivende amfibolitt, strøk 17~ - 180g, fall 70°.

Historikk og arbeid:
Forekomsten ble mutet av Hans Grini (Gjerpen) i januar 1918, og gitt navnet Hoppefjeld Kobbergrube. Det arbeidet 2 mann med til sammen 12 dagsverk i skjerpet i juni 1919. Mutningen ble opprettholdt i 1920. Hans Grini og hans brødre arbeidet litt smått i forekomsten i perioder fram til 2. verdenskrig. Det er rensket og sprengt langs bekkefaret over en strekning på omkring10 m og i en bredde på inntil 1 m."

Mer
Larsen fortsetter: "Litteratur: BV (1918,1920), NBD (1919).

Bemerkning: Foslie (1925) benevner forekomsten 677 Hoppefjeld skjerp. Hans Grini hadde sammen med Jon E. Aas (Gjerpen) mutning på tre andre anvisninger i Hoppefjellområdet, henholdsvis 500 m NY for ovenfornevnte skjerp,300 m nedenfor (vestenfor) ovenfornevnte skjerp og 200 m NØ for ovenfornevnte skjerp. De to første førte svovelkis, mens det siste førte kopperkis."

 (CuFeS2, Kopperkis er Norges eneste koppermalm av større betydning. Det er messinggult på farge og inneholder nesten 35% kopper.)


Bilder

Fra Eik sett mot Norsjø Utsyn fra Geitebuvarden I ei kløft på Flåttene Elgtjernleiren Elg-Johansens hule i Siljuknatten Megge på Snipen Mastdalen nær Trollborg Bratsbergbanen Krigsminne - to graver i Valebø Elva mellom Gardvanna Valebø Mølle Jordveien til Margitsplass Nisterud Dilsdalen feriekoloni Pors Fjelltjern Opsal gård Trekull i traktorveien Svartufs bru og tunnel - strategisk punkt Galten - tidligere skysstasjon Hula i Kringletjernåsen Seterveien Hytte på Galten Lindalselva nær Stulen 2 Valebø kirke Hegestua Dilsdalen Kirkenatten i ytre Valebø Maurflotten husmannsplass Utsyn mot Ulefoss Elva mellom Gardvanna Rødbegerlav Brygga på Galten Eik i Geitebua Idyll ved Geitebutjern Elg-Johansens biografer Svartufsbrua blei sprengt Brenneelva, nordvest i Valebø To russiske krigsfanger Geitebugrenda Nedre Gardvann Skogshytta nær Halvfarsmyr Hula i Kringetjernåsen er rommelig Skolevei i Ytre Valebø Galten (tidl.) gjestiveri Utsyn mot Valebø 2 Mastdalsbukta Hula i Kringletjernåsen Geitebutjern Usterud Margitsplass Maurflotten - enkle kår Utsyn fra Store Snipen Hellerhule Vi ser mot Mastdalen Ørn i Valebø Brudeskjær og Orekåsa Geitebuseter Latmannsbua Kart over Elg Johansens tilhold Valebø Landhandel Veiviser i Skådalen Munken sett fra Mastdalsbukta Geitebuvarden Mastdalen Svartufsbrua sett fra minnetavla Valebø skole Ytre Valebø skole Det gamle tunet til Geitebua Strand og båthus Geitebua - tidens tann Mastdalsbukta Krigsminne ved Svartufs Geitebuvarden Nedi lia på Storesnipen Dilsdalen feriekoloni Utsyn fra Skådalsveien Grisehus på Galten Avdekking av kolmile Valbø skole Sandvika Geitebua - bak ses Geitebuvarden Utløp fra bekken i Dilsdalen Hegestua Gjeteboden Stulstjern - foreningshytte Utsyn fra Geitebuvarden Gardvannet sett mot Store Snipen Malmskjæret Lindalselva nær Stulen Gardvann sett fra Store Snipen Jordene til Geitebua

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish