Hopp til hovedinnholdet

Hoppefjell Kobbergrube

Kobbermalm. Kobberkis (chalkopyritt), et av de viktigste kobbermineraler i malmforekomster. Funnet er fra Bærums verk.Naturhistorisk museum, UiO, Oslo. KF-bok. begrenset  

Hoppefjeld Koppergrube ble mutet av Hans Grini i 1918. Gruva ble ingen suksess, men litt arbeid er gjort på stedet for å ta ut mineralene kobberkis og svovelkis fra kvartsgangen i bekken her.

Forekomst

Alf Olav Larsen beskriver forekomsten slik:
"Beliggenhet:  I SØ-skråningen av Vestre Hoppefjell. I bekkeleiet for bekken som renner ut i Kokeridalen fra Vestre Hoppefjell, ca.200 m (vertikalt) over dalbunnen i Kisedalen.400 m NNØ for skogsbilveien hvor denne krysser bekken fra Kokeridalen.

Mineraler: Kvarts, kopperkis, svovelkis, kloritt.

Geologi: En 6 - 8 m lang, tildeis meget kisholdig kvartslinse (med bruddstykker av omgivende amfibolitt) med en maksimumsmektighet på 0,75 m, innsnevrende mot begge ender. Unsen følger samme strøk og fall som den omgivende amfibolitt, strøk 17~ - 180g, fall 70°.

Historikk og arbeid:
Forekomsten ble mutet av Hans Grini (Gjerpen) i januar 1918, og gitt navnet Hoppefjeld Kobbergrube. Det arbeidet 2 mann med til sammen 12 dagsverk i skjerpet i juni 1919. Mutningen ble opprettholdt i 1920. Hans Grini og hans brødre arbeidet litt smått i forekomsten i perioder fram til 2. verdenskrig. Det er rensket og sprengt langs bekkefaret over en strekning på omkring10 m og i en bredde på inntil 1 m."

Mer
Larsen fortsetter: "Litteratur: BV (1918,1920), NBD (1919).

Bemerkning: Foslie (1925) benevner forekomsten 677 Hoppefjeld skjerp. Hans Grini hadde sammen med Jon E. Aas (Gjerpen) mutning på tre andre anvisninger i Hoppefjellområdet, henholdsvis 500 m NY for ovenfornevnte skjerp,300 m nedenfor (vestenfor) ovenfornevnte skjerp og 200 m NØ for ovenfornevnte skjerp. De to første førte svovelkis, mens det siste førte kopperkis."

 (CuFeS2, Kopperkis er Norges eneste koppermalm av større betydning. Det er messinggult på farge og inneholder nesten 35% kopper.)


Bilder

Skolevei i Ytre Valebø Stulstjern - foreningshytte Megge på Snipen Geitebuvarden Skogshytta nær Halvfarsmyr Geitebuvarden Brygga på Galten Strand og båthus Utsyn fra Skådalsveien Malmskjæret Sandvika Elva mellom Gardvanna Jordene til Geitebua Geitebuseter Valebø skole Pors Bratsbergbanen Geitebugrenda Brenneelva, nordvest i Valebø Grisehus på Galten Geitebutjern Eik i Geitebua Kart over Elg Johansens tilhold Krigsminne ved Svartufs Munken sett fra Mastdalsbukta Dilsdalen feriekoloni Hytte på Galten Valebø Landhandel Nisterud Latmannsbua I ei kløft på Flåttene Rødbegerlav Veiviser i Skådalen Galten (tidl.) gjestiveri Elg-Johansens hule i Siljuknatten Valbø skole Margitsplass Kobbermalm.docx Svartufsbrua sett fra minnetavla Elva mellom Gardvanna Svartufs bru og tunnel - strategisk punkt Gardvannet sett mot Store Snipen Maurflotten - enkle kår Lindalselva nær Stulen 2 Mastdalen nær Trollborg Trekull i traktorveien Valebø Mølle Utløp fra bekken i Dilsdalen Utsyn mot Valebø 2 Gjeteboden Svartufsbrua blei sprengt Ytre Valebø skole Ørn i Valebø Usterud Geitebua - bak ses Geitebuvarden Utsyn mot Ulefoss Maurflotten husmannsplass Lindalselva nær Stulen Utsyn fra Geitebuvarden Valebø kirke Mastdalsbukta Jordveien til Margitsplass Hegestua Utsyn fra Geitebuvarden Mastetrær Hula i Kringletjernåsen Elgtjernleiren To russiske krigsfanger Det gamle tunet til Geitebua Elg-Johansens biografer Hegestua Dilsdalen Fjelltjern Nedi lia på Storesnipen Opsal gård Hellerhule Nedre Gardvann Hula i Kringetjernåsen er rommelig Kirkenatten i ytre Valebø Seterveien Galten - tidligere skysstasjon Dilsdalen feriekoloni Mastdalen Geitebua - tidens tann Hula i Kringletjernåsen Avdekking av kolmile Fra Eik sett mot Norsjø Krigsminne - to graver i Valebø Mastdalsbukta Brudeskjær og Orekåsa Gardvann sett fra Store Snipen Idyll ved Geitebutjern Vi ser mot Mastdalen

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish