Hopp til hovedinnholdet

Hoppefjell Kobbergrube

Kobbermalm. Kobberkis (chalkopyritt), et av de viktigste kobbermineraler i malmforekomster. Funnet er fra Bærums verk.Naturhistorisk museum, UiO, Oslo. KF-bok. begrenset  

Hoppefjeld Koppergrube ble mutet av Hans Grini i 1918. Gruva ble ingen suksess, men litt arbeid er gjort på stedet for å ta ut mineralene kobberkis og svovelkis fra kvartsgangen i bekken her.

Forekomst

Alf Olav Larsen beskriver forekomsten slik:
"Beliggenhet:  I SØ-skråningen av Vestre Hoppefjell. I bekkeleiet for bekken som renner ut i Kokeridalen fra Vestre Hoppefjell, ca.200 m (vertikalt) over dalbunnen i Kisedalen.400 m NNØ for skogsbilveien hvor denne krysser bekken fra Kokeridalen.

Mineraler: Kvarts, kopperkis, svovelkis, kloritt.

Geologi: En 6 - 8 m lang, tildeis meget kisholdig kvartslinse (med bruddstykker av omgivende amfibolitt) med en maksimumsmektighet på 0,75 m, innsnevrende mot begge ender. Unsen følger samme strøk og fall som den omgivende amfibolitt, strøk 17~ - 180g, fall 70°.

Historikk og arbeid:
Forekomsten ble mutet av Hans Grini (Gjerpen) i januar 1918, og gitt navnet Hoppefjeld Kobbergrube. Det arbeidet 2 mann med til sammen 12 dagsverk i skjerpet i juni 1919. Mutningen ble opprettholdt i 1920. Hans Grini og hans brødre arbeidet litt smått i forekomsten i perioder fram til 2. verdenskrig. Det er rensket og sprengt langs bekkefaret over en strekning på omkring10 m og i en bredde på inntil 1 m."

Mer
Larsen fortsetter: "Litteratur: BV (1918,1920), NBD (1919).

Bemerkning: Foslie (1925) benevner forekomsten 677 Hoppefjeld skjerp. Hans Grini hadde sammen med Jon E. Aas (Gjerpen) mutning på tre andre anvisninger i Hoppefjellområdet, henholdsvis 500 m NY for ovenfornevnte skjerp,300 m nedenfor (vestenfor) ovenfornevnte skjerp og 200 m NØ for ovenfornevnte skjerp. De to første førte svovelkis, mens det siste førte kopperkis."

 (CuFeS2, Kopperkis er Norges eneste koppermalm av større betydning. Det er messinggult på farge og inneholder nesten 35% kopper.)


Bilder

Fjelltjern Svartufsbrua sett fra minnetavla Trekull i traktorveien Malmskjæret Utsyn fra Geitebuvarden Svartufs bru og tunnel - strategisk punkt Jordene til Geitebua Maurflotten husmannsplass Geitebutjern Usterud Lindalselva nær Stulen 2 Svartufsbrua blei sprengt Valebø Mølle Margitsplass Megge på Snipen Mastetrær Idyll ved Geitebutjern Galten (tidl.) gjestiveri Valebø skole Brudeskjær og Orekåsa Eik i Geitebua Krigsminne ved Svartufs Gardvann sett fra Store Snipen To russiske krigsfanger Vi ser mot Mastdalen Krigsminne - to graver i Valebø Kirkenatten i ytre Valebø Bratsbergbanen Veiviser i Skådalen Geitebua - tidens tann Hytte på Galten Latmannsbua Sandvika Valebø kirke Utsyn mot Ulefoss Geitebugrenda Nedi lia på Storesnipen Fra Eik sett mot Norsjø Utsyn fra Store Snipen Hula i Kringetjernåsen er rommelig Rødbegerlav Dilsdalen feriekoloni Opsal gård I ei kløft på Flåttene Gardvannet sett mot Store Snipen Geitebuvarden Mastdalsbukta Strand og båthus Mastdalen nær Trollborg Stulstjern - foreningshytte Grisehus på Galten Ytre Valebø skole Hula i Kringletjernåsen Avdekking av kolmile Det gamle tunet til Geitebua Lindalselva nær Stulen Nisterud Maurflotten - enkle kår Kart over Elg Johansens tilhold Elg-Johansens biografer Gjeteboden Utsyn mot Valebø 2 Mastdalen Munken sett fra Mastdalsbukta Elgtjernleiren Brygga på Galten Geitebua - bak ses Geitebuvarden Mastdalsbukta Skolevei i Ytre Valebø Brenneelva, nordvest i Valebø Pors Hegestua Dilsdalen Valbø skole Elva mellom Gardvanna Elg-Johansens hule i Siljuknatten Elva mellom Gardvanna Utsyn fra Skådalsveien Seterveien Hellerhule Skogshytta nær Halvfarsmyr Dilsdalen feriekoloni Nedre Gardvann Hegestua Ørn i Valebø Utløp fra bekken i Dilsdalen Utsyn fra Geitebuvarden Galten - tidligere skysstasjon Geitebuvarden Jordveien til Margitsplass Geitebuseter Hula i Kringletjernåsen

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish