Hopp til hovedinnholdet

Hoppefjell Kobbergrube

Kobbermalm. Kobberkis (chalkopyritt), et av de viktigste kobbermineraler i malmforekomster. Funnet er fra Bærums verk.Naturhistorisk museum, UiO, Oslo. KF-bok. begrenset  

Hoppefjeld Koppergrube ble mutet av Hans Grini i 1918. Gruva ble ingen suksess, men litt arbeid er gjort på stedet for å ta ut mineralene kobberkis og svovelkis fra kvartsgangen i bekken her.

Forekomst

Alf Olav Larsen beskriver forekomsten slik:
"Beliggenhet:  I SØ-skråningen av Vestre Hoppefjell. I bekkeleiet for bekken som renner ut i Kokeridalen fra Vestre Hoppefjell, ca.200 m (vertikalt) over dalbunnen i Kisedalen.400 m NNØ for skogsbilveien hvor denne krysser bekken fra Kokeridalen.

Mineraler: Kvarts, kopperkis, svovelkis, kloritt.

Geologi: En 6 - 8 m lang, tildeis meget kisholdig kvartslinse (med bruddstykker av omgivende amfibolitt) med en maksimumsmektighet på 0,75 m, innsnevrende mot begge ender. Unsen følger samme strøk og fall som den omgivende amfibolitt, strøk 17~ - 180g, fall 70°.

Historikk og arbeid:
Forekomsten ble mutet av Hans Grini (Gjerpen) i januar 1918, og gitt navnet Hoppefjeld Kobbergrube. Det arbeidet 2 mann med til sammen 12 dagsverk i skjerpet i juni 1919. Mutningen ble opprettholdt i 1920. Hans Grini og hans brødre arbeidet litt smått i forekomsten i perioder fram til 2. verdenskrig. Det er rensket og sprengt langs bekkefaret over en strekning på omkring10 m og i en bredde på inntil 1 m."

Mer
Larsen fortsetter: "Litteratur: BV (1918,1920), NBD (1919).

Bemerkning: Foslie (1925) benevner forekomsten 677 Hoppefjeld skjerp. Hans Grini hadde sammen med Jon E. Aas (Gjerpen) mutning på tre andre anvisninger i Hoppefjellområdet, henholdsvis 500 m NY for ovenfornevnte skjerp,300 m nedenfor (vestenfor) ovenfornevnte skjerp og 200 m NØ for ovenfornevnte skjerp. De to første førte svovelkis, mens det siste førte kopperkis."

 (CuFeS2, Kopperkis er Norges eneste koppermalm av større betydning. Det er messinggult på farge og inneholder nesten 35% kopper.)


Bilder

Valebø Mølle Ytre Valebø skole Jordene til Geitebua Sandvika Elva mellom Gardvanna Hula i Kringletjernåsen Ørn i Valebø Mastdalen Hegestua Geitebuvarden Veiviser i Skådalen Gardvannet sett mot Store Snipen Elgtjernleiren Fjelltjern Seterveien Mastdalsbukta Skolevei i Ytre Valebø Hula i Kringetjernåsen er rommelig Valebø kirke Nisterud Maurflotten husmannsplass Hula i Kringletjernåsen Brenneelva, nordvest i Valebø Usterud Munken sett fra Mastdalsbukta Maurflotten - enkle kår Brygga på Galten Trekull i traktorveien Valebø skole Galten - tidligere skysstasjon Krigsminne - to graver i Valebø Margitsplass Nedre Gardvann Jordveien til Margitsplass Rødbegerlav I ei kløft på Flåttene To russiske krigsfanger Mastetrær Utsyn fra Geitebuvarden Nedi lia på Storesnipen Fra Eik sett mot Norsjø Brudeskjær og Orekåsa Galten (tidl.) gjestiveri Lindalselva nær Stulen 2 Hegestua Dilsdalen Kirkenatten i ytre Valebø Valebø Landhandel Eik i Geitebua Geitebua - bak ses Geitebuvarden Latmannsbua Geitebutjern Utsyn fra Store Snipen Elg-Johansens biografer Svartufsbrua blei sprengt Utløp fra bekken i Dilsdalen Dilsdalen feriekoloni Mastdalen nær Trollborg Elg-Johansens hule i Siljuknatten Dilsdalen feriekoloni Hytte på Galten Vi ser mot Mastdalen Svartufsbrua sett fra minnetavla Utsyn fra Geitebuvarden Geitebuseter Malmskjæret Geitebua - tidens tann Utsyn mot Ulefoss Det gamle tunet til Geitebua Gardvann sett fra Store Snipen Svartufs bru og tunnel - strategisk punkt Grisehus på Galten Skogshytta nær Halvfarsmyr Opsal gård Pors Stulstjern - foreningshytte Mastdalsbukta Utsyn mot Valebø 2 Valbø skole Utsyn fra Skådalsveien Idyll ved Geitebutjern Geitebuvarden Bratsbergbanen Avdekking av kolmile Krigsminne ved Svartufs Megge på Snipen Strand og båthus Geitebugrenda Hellerhule Elva mellom Gardvanna Lindalselva nær Stulen Kart over Elg Johansens tilhold

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish