Forekomst

Alf Olav Larsen beskriver forekomsten slik:
"Beliggenhet:  I SØ-skråningen av Vestre Hoppefjell. I bekkeleiet for bekken som renner ut i Kokeridalen fra Vestre Hoppefjell, ca.200 m (vertikalt) over dalbunnen i Kisedalen.400 m NNØ for skogsbilveien hvor denne krysser bekken fra Kokeridalen.

Mineraler: Kvarts, kopperkis, svovelkis, kloritt.

Geologi: En 6 - 8 m lang, tildeis meget kisholdig kvartslinse (med bruddstykker av omgivende amfibolitt) med en maksimumsmektighet på 0,75 m, innsnevrende mot begge ender. Unsen følger samme strøk og fall som den omgivende amfibolitt, strøk 17~ - 180^g, fall 70°.

Historikk og arbeid:
Forekomsten ble mutet av Hans Grini (Gjerpen) i januar 1918, og gitt navnet Hoppefjeld Kobbergrube. Det arbeidet 2 mann med til sammen 12 dagsverk i skjerpet i juni 1919. Mutningen ble opprettholdt i 1920. Hans Grini og hans brødre arbeidet litt smått i forekomsten i perioder fram til 2. verdenskrig. Det er rensket og sprengt langs bekkefaret over en strekning på omkring10 m og i en bredde på inntil 1 m."

Mer
Larsen fortsetter: "Litteratur: BV (1918,1920), NBD (1919).

Bemerkning: Foslie (1925) benevner forekomsten 677 Hoppefjeld skjerp. Hans Grini hadde sammen med Jon E. Aas (Gjerpen) mutning på tre andre anvisninger i Hoppefjellområdet, henholdsvis 500 m NY for ovenfornevnte skjerp,300 m nedenfor (vestenfor) ovenfornevnte skjerp og 200 m NØ for ovenfornevnte skjerp. De to første førte svovelkis, mens det siste førte kopperkis."

 (CuFeS2, Kopperkis er Norges eneste koppermalm av større betydning. Det er messinggult på farge og inneholder nesten 35% kopper.)