Myteomspunnet og omtalt
Hans historie er godt og rikt beskrevet av mange. Men særlig får vi fram et korrekt og sammenhengende bilde av mannen og livet hans i boka som kom ut i 2007: På sporet av Elg-Johansen(T. Wahlstrøm – H. Markussen. Det var særlig under hellere og i huler som de vi for eksempel kan finne i traktene ved Siljuknatten, Snipen og Garvannet,at han fant sine godt skjulte krypinn. Her og i Valebø og nordover levde han rundt om i bygdelaga og i skogene store deler av sitt spesielle aleneliv.
Med hensyn til lokaliseringen henviser vi til tre kilder. Kart: Skien Nord, Valebø-Svanstul-Luksefjell Vest 1:25 000, utgitt av STT i 2007.
Kjetil Dahl har i si bok utg.2005, Krigsminner 1940-45 og Elg-Johansens huler - Skien  nord og vest,gitt oss godt innblikk i hvor elgjegeren fartet rundt i marka og hvordan han levde.

"Huleboer"? Nei - han bodde riktignok primitivt i hytter og i rom som snille mennesker ga ham lov til.
Klipp fra Wahlstrøm og Markussens bok som tar for seg noe av Johansens "huleboerliv" :

"For mange av de som har interessert seg for Edvin Johansen, har hulene hans vært det mest spennende. Dessverre har iveren hos enkelte resultert i at mye er ødelagt i disse spesielle og til dels utrolige byggverkene. Mange har hatt tru på historiene om at det var penger og andre verdigjenstander å finne, og på en hensynsløs måte drevet skattejakt. 
For mange huler hadde han - på strekningen fra Gulsetmarka til Narefjell. Flere av dem er fantastiske byggverk, utrolig godt skjult og vanskelig tilgjengelig for vanlige folk.

Han må ha hatt et enestående blikk for vurdering av forholdene i urene, men så hadde han jo god tid til å leite og bygge også. Dessuten var han liten og tynn, og kunne komme seg inn de utroligste steder. Ved flere av anleggene er det nok lagt ned atskillige arbeidstimer for å få det slik det er blitt. Mange tunge bører har det nok også vært, med bygningsmaterialer, ovner, rør og lignende. Hvor mange huler han hadde, er det garantert ingen som vet. Men det er helt sikkert flere enn mange "forskere" har påstått. Noen store og velutstyrte, endog med flere rom. Og noen små og svært primitive. 
Noen kunne han nok tilbringe lengre perioder i av gangen. Det bærer utstyret og vedlagrene bevis for. Og vedlagrene bestod av fin, feit tyri, gjemt slik at det alltid lå tørt. Men de fleste av disse "husværene" var nok slike han benyttet i kortere perioder i forbindelse med elgjaktene sine. Det er også sannsynlig at det går elgtrekk ikke langt unna disse hulene. I alle fall er det sikkert at de befinner seg i bra elgterreng. Flere steder langs jernbanelinja hadde han også kjølige huler hvor han anbrakte elgkjøtt som jernbanefolkene henta etter avtale. Disse små hulene, som alle lå skyggefullt og kjølig til, virket som kjøleskap." 

Et liv

Elg-Johansen ble født 27.04.1881 i Malmedal i Fræna nord for Molde. Gutten vokste opp i trange kår sammen med en stor søskenflokk. Som ung voksen dro han til Ålesund for å være med som arbeider på gjenreisingen av byen etter bybrannen i 1904. Han jobbet som snekker, tømrer og anleggsarbeider og tjuvjeger i Valebø og Fossumskogene. Her i distriktet ble han etterspurt av politiet under betegnelsen "Ålesunds skrekk". Men, liten av vekst som han var er det vanskelig å tenke seg hva han gjorde for få en slik karakteristikk. Han var imidlertid frisk til å uttale seg om dette og hint. Selv hevdet han f.eks. at han var prestesønn hvilket ikke stemte. Han gjorde det imidlertid godt da han gikk for presten og fikk meget positiv uttalelse derfra. Det var vanskelig å bedømme hva som var sant i det elgjegeren, Simon Edvin, berettet. Hadde han noe alvorlig å skjule? 

Han døde i februar 1965 og ligger gravlagt ved Sauherad kirke
Med hensyn til lokaliseringen av huler og hellere henviser vi til tre kilder. Kart: Skien Nord, Valebø-Svanstul-Luksefjell Vest 1:25 000, utgitt av STT i 2007.
Kjetil Dahl har i si bok utg.2005, Krigsminner 1940-45 og Elg-Johansens huler - Skien  nord og vest, gitt oss godt innblikk i hvor elgjegeren fartet rundt i marka og hvordan han levde.