Etter denne brannen skjedde gjenoppbyggingen relativt raskt. Kaiene ble utvidet lengre sydover, og mer av havnebassenget blir fylt ut. Bebyggelsen synes å ha samme orientering som tidligere, men er for fragmentarisk bevart til å gi noe inntrykk av hustyper og konstruksjoner.

Bebyggelsen ble ødelagt av en kraftig brann, enten den kjent fra 1652 eller 1671. Etter dette blir det på deler av området bygget en større bygård med brolagt kjeller, Baggergården. Nord for denne blir gaten Løvestredet anlagt. Baggergården står til 1870-årene, da den blir revet for å gi plass til Jernbanetorvet (Rådhusplassen).

Utfyllingen av havneområdet, eller rettere anleggelsen av havnen, synes etter det som kjennes fra historiske kilder (se Seierstad 1958) å falle sammen med Skiens blomstringstid som trelastby. Byen fikk sine første privilegier i 1358 - hvorvidt den første havneutbyggingen er skjedd før eller etter dette, kan foreløpig ikke avgjøres fra funnmaterialet, men man må anta at de følger hverandre, og at de samme forhold som førte til stadfesting av privilegiene også har ført til behov for bedre havneforhold.

Neste utbygging skjer omkring 1500-ta11et, og deretter på 1600-tallet. Nettopp denne periode må betegnes som en av de rikeste i Skiens historie, med et voldsomt oppsving for trelasthandelen. Samtidig hører vi ved flere anledninger (Seierstad 1958) at Skien havn stadig blir grunnere av flis fra sagene, og dette forholdet kan også ha ført til flytting av kai fronten mot syd. Det er uansett interessant å se hvorledes det arkeologiske materialet her kan belegge det vi allerede vet om byens historie fra andre kilder.

Gjenstandsfunnene må gjennomgås av spesialister før man med sikkerhet kan tidfeste og opprinnelsesbestemme dem. Imidlertid synes det allerede klart at i alle fall keramikkmaterialet viser en dominans fra Tyskland og Nederland. Også dette bekrefter historiske kilder - Nederland var viktigste oppkjøper av trelast som nederlenderne selv hentet i Skiensfjorden, mens tyskerne kom til området i forbindelse med Hanseatene, senere også i store mengder for å drive gruvene i Fossum og i øvre Telemark. På et visst tidspunkt var det på tale å anlegge egen bergverksby på Gimsøy, men denne ble aldri realisert, og tyskerne ble i stedet innlosjert i Skien by, hvor de visstnok satte sitt preg på byen (Seierstad 1958).

Ut fra årets gravninger synes det klart at vi foreløpig ikke har nådd Skiens eldste bebyggelse. Utgravningene har vært foretatt i rent havneområde og boligbebyggelsen har dermed heller ikke vært berørt. Det er derfor godt å kunne konstatere (ut fra snitt 33 og 15 i grøftene) at kulturlag med konstruksjonsrester fortsatt er i behold under fyllmassene i Kongens gate. Senere arbeider her og i paralellgaten, Torvgaten vil være av den største viktighet for det videre arbeidet med middelalderbyen Skien."