2013, Gudmund Kverndalen
Fra forfatterens forord: "Lokalhistorie er vår nære historie, våre forfedres historie og slik kommer den tett på, nærmere enn vår nasjonale historie. Når jeg skriver om gamle dager, så kan en lure på hva det er, et relativt begrep naturligvis, men skal jeg definere det, vil jeg gå tilbake til 1842, da konventikkelplakaten blei opphevet. Før det måtte alle høre til den norske kirke, prest, lensmann og fut var kongens menn. Ingen dampskip, eller dampmaskiner, de gamle jernverka var i vårt distrikt avtakere på vår skogsproduksjon, kull og sagtømmer. Seterlivet gikk i sitt gamle gjenge, alt var ved det gamle. All transport gikk i robåter og på hesteryggen eller en måtte ta børa på ryggen. Til sjøs rådde seilskutene grunnen, ikke få fra vårt distrikt tok del i skipstrafikken.
Spranget fra l330 til 1830 var på landsbygda ikke så stor. Da Ole Aasoldsen Stavdal (f. 1832, d. 1929) blei intervjuet på sin nittiårsdag, dro han fram den rivende utviklinga som hadde funnet sted i hans tid. Fra rideveg, hulder, budstikke og kirketukt til avis, telefon, elektrisk lys, fly og biler etter veien.
Da jeg rundt 1990 arbeidet med å samle lokale stedsnavn i vår del av Skien kommune, kom jeg i kontakt med mange eldre mennesker. De hadde ikke bare stedsnavn å fortelle, men mange historier knyttet til lokale hendelser. Jeg noterte mesteparten av dette muntlige tradisjonstoffet. Noe av det på klassisk melumdialekt i den hensikt å bevare vår immatrikkulære kulturarv. Etter hvert modnet tanken om å gi dette ut i bokform.
Stoffet er systematisert etter gårdsbruk og ulike temaer,i bokas andre del har jeg tatt med ulike ting om Melum kirke. I tillegg har jeg lagt inn, enkelte ganger, opplysninger som skifter, tinglysninger. Jeg har nok prøvd å favorisere husmannsplassene, da de er de dårligst beskrevne i tidligere utgitte kilder."