Det har lenge vært opplest og vedtatt at bøndenes kulleveranser til jernverkene skjedde ved tvang og plikt. Slik kunne det også tolkes hvis man ensidig støttet seg til kongelige bestemmelser fra eneveldets tid. Men var det slik i praksis? Professor Sverre Steen var den første som satte dette spørsmålet på dagsordenen, men saken ble aldri undersøkt nøyere. Årsaken var nok at historikere flest ikke tok
hans teori om en høy grad av frivillighet for god fisk.

Da Knut Olborg som den første historiker fikk adgang til arkivene fra Bolvik Jernverk, kom han til en uventet konklusjon som i høy grad gjorde professor Steens spørsmål aktuelt igjen. Han viser klart at bøndene nesten konsekvent saboterte kongelige forordninger hvis de ikke tjente på dem. Da så et nytt næringssystem med et samarbeid mellom bønder og jernverkseiere dukket opp, grep bøndene det begjærlig. Den vanlige bondes økonomiske status ble betydelig oppgradert. Mange av dem ble skogsentreprenører med til dels betydelige inntekter, mens andre ble skogleiere. De fikk også et godt utkomme.

Olborgs konklusjoner er meget solid dokumentert. Men det som gjør boken så leseverdig, er at den er skrevet så spennende at den til tider kan være vanskelig å legge fra seg."