Veier og bruer.

En kan se spor av gammel allfarvei den dag i dag. Fra elva slynger det seg for eksmpel et tråkk i form av hulvei opp forbi gravhaugen på tunet til Århus gård (g.nr.5 br.nr. 1) Som Nevnt: Ei elv er  ofte til besvær på tvers. Det var derfor i sin tid behov for ferjer og bruer flere steder langs elva på strekningen fra Hjellevannet til Fossum. På 1600-tallet kjenner vi til Fossum bru(privat men i dag offentlig). Senere kom Hyni bru (privat). På slutten av 1800 -tallet fulgte Gulset bru (offentlig). Jonassens bru eller Teglverksbrua (privat)  lå lengst syd ved Myren og så hadde vi den her nevnte Århusbrua (privat(?)).
Av hensyn til økende biltrafikk og store  boligområder har man på ny en tanke om å bygge ei bru over elva ved Århus et sted. Når dette blir realisert, er ikke godt å si; - her som ellers er det spørsmål om finansiering og prioritering. Brua er aktuell!

Et kryssningspunkt
Det er ikke så vanskelig å forestille seg at det i tidligere tider var høy aktivitet på Århus. Her passerte mange slags mennesker over elva på veg mellom øst og vest, noen alene med ei lita skreppe over aksla, andre var familier eller de kom i flokk i ulike erend med kjerrer, kløv eller de drev kanskje en flokk med dyr foran seg.
Til nytte på langs
Trafikken langs elva på 15-1900-tallet var betydelig. Varer av forskjellige slag ble slept oppover elva i lektere til Fossum Verk. Det var trolig både mat, malm og redskaper. Varer fra Fossum og Opphauen ble fraktet ut til kjøpere og mottagere den motsatte veien. - Vinterstid dro man varene over land trolig i den traseen Hoppestadveien ligger i dag.  Etter nedleggelsen av jernverket var i en 30 - 40 år transport av trefibermasse fra sliperiene på Aas (Ashammeren) og Fossum betydelig.
En Liten dampbåt med navet Pioner var trekkraft for lekteren i transporten opp og ned elva, gjennom kanalen og slusa på Århus, ved århundreskiftet (1800/1900). Kraf fra Fossums kraftverk ved Mo, Aas og Fossum kunne fra 1908 overføres til Myren Tresliperi ved utløpet av falkumelva og fra da av ble sliperiene høyere opp i vassdraget nedlagt.
Gjerpensvassdraget og tømmerfløting
I uminnelige tider har transport av trevirke foregått i Gjerpenvassdragets nedre løp. Tømmer og skur. Etter hvert ble sagbrukene i øvre Gjerpen nedlagt og det var da tømmerfløting som dominerte. I hektisk vår og forsommer foregikk brøtningssesongen. Tranporten av tusenvis av kubikkmeter tømmer (ca 30000 m3, enkelte år) på elva fortsatte i store deler av av 1900-tallet inntil biltransport på nyanlagte skogsbilveier gradvis overtok mer og mer utover på1950-tallet og til 1963.