Hopp til hovedinnholdet

Øvrum - bygdeborg og mølle

Foto av informasjonsskilt. Vi ser kart over gravhauger og bygdeborgen. - på sydsida av veien ligger det gamle møllestedet ved Fossejordsbekken.

Nord og syd på åsen, rett øst for Øvrum gård, ligger to markerte steinmurer (nå som røyser) nær toppen. Det vitner om at dette er en bygdeborg. Østsiden er bratt og utilgjengelig. I sydlia opp mot toppen er flere gravhauger. 200 m inn stien fra Langerødveien står orienteringstavie med kart over området. Vakker utsikt over Gjerpendalen fra åsen 400 m nord for bygdeborgen.

I syd like på den andre sida av Jarsengveien lå det ei gammal mølle som vi ennå kan se spor etter: Øvrum Mølle som var helt sentral i ytre Gjerpen til Gjerpen Mølle på Bergsland under Lille Gjerpen gård(Lagmannsgården) overtok på 1950-tallet.    

Om bygdeborger

"Bygdeborg, ofte kalt tyveborg eller tjuveborg, primitivt festningsanlegg, gjerne anlagt på små og bratte fjelltopper som er utilgjengelige fra flere kanter. Forsvarsverkene består som regel av enkle tørrsteinsmurer, opprinnelig trolig forsterket med palisader, og finnes fortrinnsvis mot den side der adgangen er lettest. Huskonstruksjoner har man sjelden funnet rester av innenfor murene, men de fleste borger har hatt tilgang på vann gjennom brønner eller naturlige kilder. Bygdeborger er vanlige både i Sverige og i Norge; man antar at de norske borgene for det meste skriver seg fra romertiden og folkevandringstiden. Bygdeborgene ligger gjerne på steder som har hatt strategisk betydning, og med god utsikt over den nærliggende bygd; de oppfattes dels som midlertidige tilfluktssteder under urolige forhold i folkevandringstiden, dels som festningsanlegg i utkantene av de gamle riker. Mange norske navn på «slott» eller «borg» er knyttet til slike bygdeborger. Det er funnet mer enn 300 slike bygdeborger i Norge, særlig konsentrert om det sentrale Østlandsområdet, Sørvestlandet og Trøndelag." Kilde: http://www.snl.no/bygdeborg 

Området nær åsen
Det er grunn til å anta at garden "Ró' " oppstod tidlig i jernalderen. Bygdeorgen og gravhaugene indikerer dette. Deling av gården ga matrikkelgårdene Øvrum og Nærum  ("øvre og nedre Ró) . De øvrige gårdsbruka i området er noe mindre og ble trolig dannet som følge av senere deling i yngre jernalder og middelalder. Langerød er sikkert også fra jernalderen. I dette området kan en få en hyggelig og spennende tur i naturen. En kan f.eks. starte ved den gamle skolen, Nærum skole (nå grendehus), og gå vegen litt oppover, ta så til høyre  inn  i den lille og trange dalen til fossen som har gitt navnet til bekken, Fossejordsbekken, samt navn til gården Fossejord på flata nedenfor. 

Gammel mølle
I terrenget inn mot fossen kan du ennå finne tydelige spor etter de gamle kjerreveiene som førte til og fra mølla (bygget i 1905) og gårdene i nærheten. På dette stedet stod det både kvern og sag i gammel tid.  Ei oppgangssag er nevnt allerede på begynnelsen av 1600 tallet.
Har du øynene med deg, vil du også kunne oppdaget kvernhjulet som ligger ved kjerreveien inn til mølla. Framme på Mølletomta finner du en av møllesteinene. Stedet kan utvilsom sette deg i en stemning der du kan forestille deg hvordan det hele har vært den gang Øvrum gårds- og grendekvern og sag var i drift samt senere da mølledriften for Ytre Gjerpen var betydningsfull i første halvdel av 1900-tallet. Møllevirksomheten her tok slutt så sent som på 1950-tallet da den store Gjerpen bygdemølle på Bergsland ble satt i drift. (kilde:Gjerpen Bygds Historie III)
Tilbake på veien litt høyere opp, kan vi ta inn til venstre opp forbi gravhaugene og opp til borgen. Vi har på turen kunnet merke oss overgangen fra lagdelte bergarter, konglomerater og den vulkanske basaltsteinen i beggrunnen. Fra toppen av bygdeborgåsen ser vi inn over Langerød gård og Fløtterød der vi kan finne en helt spesiell geologisk forekomst i vårt distrikt. 


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish