Hopp til hovedinnholdet

Åshammeren (jernhammer)

Ås tresliperi. Jernhammeren på Ås lå her - så ble det Ås tresliperi - og nå er det kraftstasjon

Jernverket hadde bruk for innretninger som kunne hamre ut jernet. De store maskinene ble drevet av fossekraft og ved Fossum var elva fullt utnyttet. Høydeforskjellen i elva fra Slettevannet kunne imidlertid også utnyttes andre steder på vei mot Fossum, for eksempel her ved Ås - Jønnevald. Tidlig i historeien var det sag og mølledrift her. Så kom jernverket og behov for å utnytte vannkraften i den forbindelse.

Jernhammere drevet av vannkraft var fast innretning ved alle jernverk. De hadde mange størrelser og banking og larm fra disse kunne høres i vid omkrets. Det er grunn til å anta at det ganske tidlig etter oppstart av utvinning av jernmalm i Fossumskauen ble anlagt tre jernhytter bl.a. en på Ås. Da så stordrift ved verket på Fossum med Jernkompaniets fremstilling av jern i masovn kom, gjorde behovet for utvidelse av verkets kapasitet etter utsmeltingen i ovnen seg gjeldende.
 
Utvikling

Etter at jernverket var nedlagt i 1867, ble i 1888 anlagt tresliperi, drevet direkte på fossekraften. Med kunnskapen om overføring av elektrisk kraft, ble virksomheten flyttet til Myren ved Falkumelvas utløp i Hjellevannet i 1907. ÅS kraftstasjon kom i gang på stedet. 

Industri ved Hoppestadelva i Gjerpen.

På begynnelsen av 1700-tallet ble jernhammeren på Ås satt i drift og antall ansatte ved samlet jernverksvirksomhet økte til det dobbelte gjennom 100-året; fra 50 mann til ca 100. Ved avviklingen av Jernverket etablerte man så et tresliperi på Ås for senere å bygge kraftverk her. Se Coll: Skienfjordens historie. Lenge før jerverksvirksomhet en var det kornmøller og sagdrift både på Fossum og på Ås. Syd for Ås lå også Foss og Stege kverner før elva roer seg helt og flyter stille ned til Fossum.


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish