I 2015 kjøpte Kjersti og Georg Aubert Lagmannsgården. Dermed er dette gamle og flotte gårdsanlegget sikret mot ødeleggende forfall etter å ha stått tomt noen år. Georg Aubert har bl.a. gitt oss følgende opplysninger:
«Opprinnelig navn på Lagmannsgården var Gjerpen Søndre eller Gjerpen Lille, i motsetning til Gjerpen Prestegård (Gjerpen Store) som ligger nordenfor. Gjerpen Lille ble trolig skilt ut fra Gjerpen Prestegård i 1270. I middelalderen hørte en ikke en ubetydelig del av Gjerpen Søndre til Gimsøy Kloster.
Historien om Lagmannsgården er knyttet opp mot de opprinnelige Lagmenn, som vel kan sies å representere dagens Lagmannsrett.
Under Magnus Lagabøter fikk man den store Landslov, som gjaldt helt frem til Christian den fjerdes norske lov av 1604. Få år etter fikk man i 1276 den nyere Byloven som innebar etablering av lagmenn og lagting i byene. Dette kom etter hvert til Skien og ble kalt Skidutinget.»
Haugen like syd for Lagmannsgården og tett på grensen mellom de gamle gårdene Gjerpen Lille og Nordre Brekke heter Bånehaugen. Tidligere eier av Lagmannsgården Hans Halvorsen Holta påpekte at haugen trolig har spor av aktivitet langt tilbake i tid. I en artikkel i årsskrift 1933-34 (for Historielaget Telemark og Grenland) skrev han bl.a.:
"Jeg finner meget som tyder på at navnet er meget gammelt og at det sandsynligvis stammer fra at der engang i tiden har vært en tingplass og et horg. Før anlegget av restauranten Walhalla under eller rettere i anledning av utstillingen i Skien 1891 var der på Baanehaugen en hel del med store stene, tildels svære blokker, hvorav nogle ennu kan påvises og selv den hvite sten som efter tradisjonen alltid skulde finnes på tingplassen for at dommeren skulde stå på den når han opleste eller avsa dommen, finnes liggende nede i bakken under Baanehaugen. En samling av stener som kunde ligne rester av et horg blev også for nogen år siden utgravet i den nordre del av Baanehaugen."
Vedlagte artikkel (skrevet av Georg Aubert) gir oss et riss av Lagmannsgårdens historie.
"
Vil du se alle arkivbildene fra Bronsealderlandet? Klikk her.