Hopp til hovedinnholdet

Grini Store - Grini Nordre

Gården Store Grini ligger på kalksteinryggen (silur) som utgjør Gjerpendalens vestside,  ca 2 km nord for Gjerpen Kirke. Det er en meget gammel gård, trolig med røtter tilbake i bronsealderen. Grini er i følge Gjerpen Bygds Historie bind III et sammensatt navn av gran og vin. Vin-gårdene kan, i følge fagfolk på slikt, ha sin opprinnelse i bronsealderen.  Forstavelsen med opprinnelse i tre-navnet gran gir oss i sammensetning Grenin eller Grønin. Tresorten gran av furufamilien inntok Norge som skog, meget sent etter istiden; - helt på slutten av bronsealderen ca 500 f.Kr. Da ble klimaet kjøligere og eik måtte gradvis vike for granskog.

Den gamle havbunnen ble satt under betydelig påkjenning i form av høyt trykk og temperatur i Permtiden. Vulkanske bergmasser brøt fram og dannet Østmarka. Det oppstod metamorfose i silurlaga – dannelse av marmor – som lå nærmest, hvilket vi klart kan observere i den harde berggrunnen på Store-Grini. Gran har imidlertid preferanse for noe sur gjord. I dette området som har sandig leirjord etter gammel havavsetninger. Gjerpenshøyda med sin harde, marmoriserte beggrunn har stått seg godt mot erosjonen under istida. Stor-Grini ligger derfor høyt og vakkert til i landskapet ut mot Gjerpensdalen der vi bl.a. nede mot sydøst kan se Børsesjø og dalen utover mot Porsgrunn med gårdsbruk og flott åkerland. Dalen er rammet inn av Østmarka mot øst og Gjerpenshøyda mot vest.

I dag omkranses imidlertid gården ikke av gran, men av mange sorter lautrær. En skal imidlertid ikke gå mange skritta nedover i bakkene mot øst før en møtes av tett granskog. Eieren har nå plantet et stort stykke med gran inntil dette feltet, like øst for gården. Nedi granskauen her hadde Gjerpen IF sine hoppbakker i siste halvdel av 1900-tallet. Et flott anlegg bygget på dugnad i sin tid («Grinibakkene»). Snøen har manglet i mange år nå (2014), og hoppbakkene har derfor stått ubrukt og i forfall. De er revet nå. Idrettsforeningens baneanlegg og klubbhus ligger i syd på den gamle Grini-gårdens grunn.

Like vest for låven ligger det en gammel, severdig kalk-ovn fint oppmurt av stein fra området. 

Det er gjort en del oldsaksfunn:  1 steinøks, 2 spenner fra bronsealderen  samt funn fra jernalderen: 1 jernøks, skjoldbule, sverd og pilspisser. 22 gravhauger knyttet til Grini er bltt registrert. Den opprinnelige gården var av de største i bygda. I syd grenset den mot Store Gjerpen (prestegården) og i vest mot Rising – i nord mot Limi og Berberg. Langgård hørte eksempelvis til Grini. Mot øst var Sem og Børsesjø grense. Men Grini hadde i sin tid også knyttet skog og plasser, små gårdsbruk, i Østmarka til seg for eksempel Griniparsellene i «Puttane»:

 Gard Strøm: www.gamlegjerpen.no

Brn

Navn

 Verdi                   Adr.

1

Høgeli

2 mark 93 øre 

Høgliv. 232.

2

Marker

1 mark 60 øre 

Høgliv. 263 og 265. 

3

Marker

2 mark 01 øre 

Høgliv. 280 og (284 som har eget brn).

4

Trollsåsen

1 mark 53 øre 

Utgått av matrikkelen. 

5

Marker

1 mark 12 øre 

Høgliv. 285 og 297. 

8

Høgeli nedre

2 mark 68 øre 

Høgliv. 224. 

9

Kausanrød

1 mark 65 øre 

Høgliv. 174 (nyhuset) og 178 (gamlehuset)

I Luksefjell finner vi navnet igjen på vestsiden av Fjellvannet: - Grinilia  - Grinilia skog var ansett som som et av de beste driftsområder for gran - et verdifullt område for Jernverket og Løvenskiold-Fossum. Hvordan de opprinnelige eierforholdene var, kan ikke fastslås. Griniliaplassene lå trolig under gården Mo i øvre Gjerpen før godsdannelsen, men det hevdes at de første som var eiere/brukere av området dreiv setring for Grini-eiere som bodde i hovedsognet.


Bildearkiv

Vil du se alle arkivbildene fra Bronsealderlandet? Klikk her.

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish