Hopp til hovedinnholdet

Gjerpen bydel

Gjerpenskolene, kirkegårdene og selvfølgelig den gamle kirken er "sentrum" i den omfangsrike gamle kommunen, Gjerpen.

Gjerpen er en tidligere kommune i sørøstlige Telemark, i dag en del av Skien kommune med 5666 innbyggere. De viktigste næringsveiene er jord- og skogbruk. Gjerpendalen med naturreservatet Børsesjø er kjent som et av de mest fruktbare dyrkingsområdene i Norge.

Gjerpen formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 og utgjorde Gjerpen prestegjeld i Bratsberg amt. I 1964 ble kommunen slått sammen med Solum og Skien til (nye) Skien kommune. Dagens bydel Gjerpen utgjør bare en liten del av tidligere Gjerpen kommune, og blant andre bydeler i Skien som tidligere lå i Gjerpen kommune er Borgestad, Bøle, Gulset og Luksefjell. Den sørligste delen av kommunen, bestående av Breidablikk, Borge og Hovenga ble etter en aksjon fra innbyggerne overflyttet til Porsgrunn kommune i 1968.

Gjerpen har flere vakre helleristningsfelt. Fossum Jernverk fra 1539 er fra 1739 eid av familien Løvenskiold. Løvenskiold-Fossum drev verket til 1867 og eier og driver fremdeles den store skogeiendommen som hørte til jernverket på Fossum i Gjerpen. Løvenskiold-Fossum er en av fylkets største skogeiere.

Gjerpen kirke er en av landets eldste kirker. Den er nevnt første gang rundt år 1150. Vidkun Quisling er begravet på Gjerpen kirkegård (Kilde: Wikipedia).

Gjerpen Bygds historie

Slik skildrer Terje Christensen bygda og utviklingen i innledningen til Gjerpen Bygds Historie (bind 1):

"Frodig og smilende og med et yrende liv oppover Gjerpendalen - slik brer bygda seg ut foran oss en vakker sommerdag. I slående kontrast til skogkledte åser og fjell i øst, vest og nord står det livlige og brokete bildet vi får langs elva og rundt byene Skien og Porsgrunn, der mangfoldige arter av virksomhet utfolder seg. Det er som to verdener, en hvor alt er kommet under forvandlingens lov, hvor mennesker griper inn og med skapende kraft og evne uavlatelig frem­bringer nytt og former om sine omgivelser, og en annen hvor naturen ennå rår, og hvor forandring består i den evig skiftende rytme mellom dag og natt, som­mer og vinter, og hvor alt bare er en evig gjentagelse av det samme.
Som opphav til alle endringene ser vi mennesket, slik det gjennom genera­sjonenes strev for å underlegge seg naturen ustanselig har gitt jorden nye drag. Men tar man tilstrekkelig lange tidsrom med i perspektivet, viser det seg at andre krefter har vært på ferde og skapt forvandlinger i en målestokk som gjør menneskets bidrag til de rene puslerier. Da den første flokk med skinnkledte fangstfolk dro opp sine båter i strandkanten, da de første bønder satte redskap i den jomfruelige jord og gjorde egnen til bygd, var grunnlaget skapt av mektigere hender. Gjennom en uendelighet av tid hadde samspillet mellom mangfoldige krefter bygget opp og formet landskapet.
Om disse kreftene og deres virksomhet har menneskene gjennom tidene gjort seg forskjellige tanker og forestillinger. Våre norrøne forfedre opplevet den ver­den de virket i som et speilbilde av mennesket selv, bare i gigantisk forstørrelse. Av jotnens bein var fjellene dannet, av hans hår trær og gress, av hans blod de strømmende elver. Og likesom overmenneskelige vesener engang hadde skapt verden, var det stadig en hærskare av vetter som sto bak og virket i alle naturens fenomener. Rådende makter styrte sol, måne og stjerner, og jordens fruktbarhet og menneskenes velferd og trivsel var avhengig av maktenes velvilje.
 
Det skaperverk som skildres i de gamle myters billedsprog, er fremmed for oss, og gir oss ikke den forklaring vi søker. Vårt utgangspunkt er et annet. Skritt for skritt må vi lete oss frem på en møysommelig vei mot større forståelse, og ved hjelp av resultater vår tids forskning på denne måten har nådd, våger vi spranget over avgrunner av tid og forsøker å få tak i hovedtrekkene av vår egen bygds tilblivelseshistorie.”


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish