Hopp til hovedinnholdet

Bergan, Store-Bergan

Bergan ligger nordøst i Melum sogn, i nord opp mot grensa til Nome, der Skjørholt er nærmeste nabogård. I øst ut grenser Melum mot Norsjø. «Berg» er intetkjønnsord. I oldnorsk - når det ble brukt i navn og i flertallsform, opptrer "berg" som hunkjønnsord - vi fikk formen «Bergar», i bestemt form: «Bergarnar». Den siste formen er da blitt til: Bergan, - som i bygdemålet nå uttales «Bærjann». (T.Gjone) Berg og Melum er navn som kan tyde på røtter langt tilbake i tiden, før Kristus.

Bergan gård fikk tidlig sin verdi, landskyld, delvis angitt i tylfter bord. Det er et eksempel på verdiansettelse som ellers ikke er brukt i Solum, men som forekommer i andre bygder i Sør-Norge. Bergan var en stor gård på 6 huder allerede tidlig i middelalderen. En fullgård var på minimum 4 huder.

Skyldsetting
I matrikkelen i 1665 var gårdens skyldsatt til 6,5 huder. Matrikkelkommisjonens vurdering var dermed mer positiv enn for de fleste andre gårdene i Melum. Det var allerede da bare småskog igjen, men det var en humlehage, og det var noe rydningsland. Beliggenheten ved Norsjø gav imidlertid ikke utslag med henvisning til mulig fiske. 

I 1723 foreslo Kommisjonen at gårdsskylden skulle forhøyes. – Beskrivelsen var: «Jorda er leir- og moldjord som ligger i solli, som ikke er lettbrukt. Skogen gir hustømmer og dessuten tømmer av mindre dimensjoner. Seterhavn i full utstrekning.» Bergangårdenes utvikling kan illustreres slik:
Matrikkel 1838: Femten matrikulerte bruk. 1886: Trettito matrikulerte bruk.  1905: Trettiåtte matrikulerte bruk av samme skyld. 

Eierskap
I følge Røde Bok(1398) eide Gimsøy kloster i middelalderen hele Bergangården. Etter reformasjonen(1536) ble Bergan krongods, og en eneeirdel på fire huder ble oppført under rubrikken «Gjemsøe Closter» inntil den ved år 1660 ble avhendet til distriktets største jordegodseier, borgermester Peder Jensen. Brukerne på Bergan etablerte likevel tidlig delvis selveie. For eksempel eide Jens Bergan ved år 1620 to huder i gården. Dette pantsatte han imidlertid til Jon Tommesen som ved år 1630 regnes som eier. Eierskapet til gården skifter opp gjennom de følgende hundreåra.  

I Solum Historie opplyses at Berganområdet  i de første år på l800-tallet er delt mellom åtte forskjellige eiere. Men utover i århundret fortsetter oppdelingen slik at man i 1838 har femten matrikulerte bruk og nesten like mange eiere. Oppdelingen fortsatte og i 1886 er det 32 bruksnummer.   På Store-Bergan, bodde H. J. Gregersen i syttiårene. Han var bondesønn fra Modum i Busekerud og var bror til den mer berømte ingeniøren Gudbrand Gregersen. Broren Gudbrand reddet en liten by i Ungarn fra stadige flomulykker  med sine reguleringsarbeider for en stor  demning. Han ble derfor adlet i landet under navnet baron Saagi.                       

Men så, fra 1860 og utover til 1880, er det skjedd en slags rasjonalisering av berganbruka. Tre eiere samlet tre femdeler av bruka: Gregersen på Store-Bergan eide dermed seks bruksnummer ,  Hafsten og Stavdal ti bruksnummer  og Abraham L. Kolle fem bruksnummer. 

Gregersen, en fargerik, energisk og kontroversiell eier
I 1850-årene opparbeidet H. J. Gregersen en større trelastforretning i Porsgrunn, der han bl.a. drev de to «Nedre Grobsauge» som han kjøpte i 1861. I Skien kjøpte han i 1865 en av byens største gårder, Baggergaarden, som i følge «Correspondenten» nr. 69 1865 hadde 25 «gipsede og tapetserede» rom og dessuten fem kjøkkener, bryggerhus, rullebod, drengestue, stall, høytrev, vognskjul og springvann på gårdsplassen. 
I Melum kjøpte han mange eiendommer, blant dem gårdene etter Abraham N. Bergan. Det var mye skog til disse gårdene, og Gregersen tjente bra på handelen. Til å begynne med drev han Store-Bergan svært godt. Han kostet mye på drenering, bygde store uthus med plass til halvhundre kuer og femten hester og satte i stand både mølle og sag ved Norsjø. Han gikk imidlertid konkurs. Han måtte gi opp sitt bo og eiendommen ble solgt. Satsing på mange og store prosjekter og «høy sigarføring» var nok årsaken.   Han var en meget selskapelig anlagt herre og holdt store fester på gården, der det gikk mer enn livlig for seg. Etter veien kjørte han i kalesjevogn med to hester og kusk, og hjemme på gården hadde han mange folk i sin tjeneste.

Haukelislekta
1898 kjøpte Karl H. Haukeli og hustru Karoline Huset  gården for 15000 kr. Da var en del av underbruka utskilt, men mer var lagt til gården. Deres sønn, Carl Haukeli, f. 1891, og hustru Gudrun Sondbø overtok i 1939. Haukelifamilien har forvaltet gården på en god måte. Nytt uthus og Flott vedlikeholdt våningshus og uteområder pryder i dag gården. Store-Bergan står nå matrikulert som gård nr. 268, bruk nr. 14.
Kilde: Solum Bygds historie bind II
På Store-Bergan står det i dag en relativt ny og flott driftsbygning. Gårdsanlegget med den velholdte og gamle hovedbygningen fremstår som meget vakker og ryddig på høyden der den ligger.


Artikler

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish