Kirkeklokkene er kjært eie
Trolig på grunn av sin høye alder og flotte klang bestemte myndighetene seg i følge sagnet for å flytte kirkeklokkene fra Melum kirke til hovedkirken i Solum. Men da erfarte man noe som ikke lot seg forklare. Dette ga likevel mening for folk i bygda. For, da man med klokkene fastsurret på en slede skulle dra av sted, stod kjelken bom fast. Til tross for iherdige forsøk, var det hele ikke til å rikke. Man måtte gi opp. Bygdefolk tolket det slik at noen flytting av klokkene ikke var meningen: De tilhørte Melum kirke! Det var ikke fritt for at bygdefolket likte å fortelle denne historien.
Gård og kirke. Byen og bygda.

Melum gård antas å ha blitt ryddet i eldre jernalder og er således blant de eldste i Solum.  Under kristendommens innføring var det ikke uvanlig at enkelte storbønder anla gårdskirker på eiendommen.  Om dette skjedde her og hvor gammel den opprinnelige Melum kirke er eller hvor den eventuelt lå, vet vi ikke.   Beliggenheten og gårdens alder gjør det fristende å anta at kirken oppstod som en gårdskirke som senere utviklet seg til å bli felles for hele bygda.
Nå er Melum kirke distriktets sognekirke. Solum kirke med Melum var tidligere i historien anneks til Skien kirke. Denne historiske sammenheng er synliggjort i altertavlen. I Melum kirke overtok man altertavlen fra Mariaskirken som stod på knausen på ved kirketorget (handelstorget) i Skien. Denne altertavlen er trolig fra 1618 slik innskriften på den viser, altså fra den tid Cristian den IV regjerte i Danmark-Norge. Kongens valgspråk var «Fromheten befester rikene» og det er vist på tavla med bokstavene R.F.P. Tilknytningen til Skien er dokumentert i den ære som er vist på altertavlen med fem navngitte og brave Skiensborgere fra den tiden, bl.a. Joen Trinepol.

Kirkebygget er det eldste i Solum.

Dagens kirke ble innviet i 1728 med navnet «Hellig Treenighets kirke». Arkitekten er ikke kjent. Bygget er det en kaller «langplan»-kirke og har 150 sitteplasser.   

Kilde: Solum Bygds Historie bind I. og

Understående er sitat fra «Kirkebygg søk, Kirkebyggdatabasen»:

«Dette var barokkens periode i Norge, også kalt skjønnhetens århundre. 1700-tallet var først preget av pietismen og senere av opplysningstiden. Strømningene fikk på forskjellige måter nedslag i kirkebyggingen.
Pietismen la vekt på den personlige omvendelse som kom gjennom forkynnelsen, mens opplysningstiden var preget av rasjonalismens ideer om folkeopplysning og belæring av ”allmuen”. I begge tilfeller var det viktig at ordet skulle nå fram, og prekestolen fikk en framtredende plass.

På 1700-tallet økte levealderen, og folketallet økte merkbart. I løpet av århundret ble det reist over 300 nye kirker, de aller fleste erstattet eldre stavkirker som var ”brøstfældige” eller for små. Omkring 1725 regner man med at det var omtrent like mange kirker som var bygget før og etter reformasjonen. Kongen gjennomførte i 1720-årene et stort kirkesalg for å finansiere sine kriger, og dette gjorde at mange kirker som var bygget av lokalsamfunnet kom på private hender.»