Der Langbekk renner ut i Gåsoddtjenn lå ei bygde-sag. Der veibrua krysser bekken i dag, lå det i sin tid en inntaksdam for sagbruket nede ved bekkens munning. Ei tre-renne var bygget som løp for vannet fra dammen til saga. Saga hadde et digert overfallshjul. Hjulet va 5 meter høyt og 1,5 meter bredt. Det var bygget i tre. Akselen til hjulet var meget robust, den hadde en diameter på 35-40 cm og var forsterket med jernringer og akseltapper i jern.

Parallelt med skovlhjulet på samme aksling var det et digert tannhjul med tenner i jern, kamhjulet. På skovlhjulets aksling var det også et mindre tannhjul som med reimoverføring bidro til høy hastighet på sagbladet. Dette var ei sirkelsag, men, det hadde vært oppgangssager ved denne bekken helt fra 1600-tallet.

Stavdalssaga hadde stor kapasitet. Den var utstyrt med to benker – en for kløyving til bord og plank og en for kapping.

Saga fikk en alvorlig knekk i 1890. Da brakk akselen og først på slutten av 1890-åra ble saga reparert og forbedret. Denne flomsaga var så i bruk en del år, og det hevdes at dette var den siste direkte vassdrevne saga som var i bruk i Vestre Melum. Av bildet fremgår at de gamle sag-fundamentene som står igjen er delvis skjult i gammelt kratt. Det finnes mange slike ruiner etter vanndrevne møller og sager i ved bekkeløp og vannfall i Melum og Solum.  

Kilde bl.a.: Artikkel om "Bekkekverner og bekkesager i Solum i forrige århundre og eldre tid" – Årsskrift 1958, SHL