Hopp til hovedinnholdet

Stasjonsbergan

Ettersom veien langs Fjærekilen, over Melfald, Dolva, Bergan og videre gjennom Holla til Ulefoss ble utbedret, og trafikken der vokste, ble det nødvendig å ha faste skysskifter ved den. I bind II, s. 544 er omtalt at Nils Arnesen hadde skyss- stasjon på Bergan allerede i begynnelsen av nittende århundre, og Bergan ble ut gjennom århundret et fast holdepunkt i trafikken mellom Skien og Ulefoss og videre.

Kanalens betydning: Etter at Løveidkanalen ble åpnet for trafikk i begynnelsen av attensekstiårene, og rutebåtene overtok mer og mer av både av personbefordring og godstransport, fikk de gamle skysstasjonene mindre søkning, Stasjonsholderne hadde ikke lenger noen stor og sikker inntekt på sine skyssrettigheter.  Angående stasjonene på Bergan og Klovland (ved Fjære) ble det på slutten attensekstiårene sådd tvil om hvorvidt de burde opprettholdes. Denne tvilen rådde  både hos de kommunale myndigheter og hos de som drev vertshusstasjonene.

Skysstasjonene måtte omstille seg. I formannskapsmøte den 12/2 1870 beslutter man å be fogden «at have sin opmærksomhed henvendt paa at skydsstationene paa Bergan og Klovland kunde være betimelige opsagte til Udgangen af nærværende Aar. Forsaavidt Bortsættelse af Stationene efter den Tid skulde medføre Udgifter for Communen, anseer Communebestyrelsen det utvivlsomt at en Station beliggende i Egnen om Skjørholt og Bergan vil være tilstrækkelig mellom Ulefos og Skien. Skulde imidlertid Stationsholdet kunne bortsættes gratis, hvilket man for øieblikket har Grund til at tro, ansaa Communebestyrelsen det ønskeligt at to Stationer bibeholdes, for at ikke den Skydsbetaling som Øvrigheden paa sine Forretnings reiser er berettiget til at beregne, skulde falde Communen til forøget byrde.»
I 1872 ble det gjort følgende politiske vedtak:

  «I Anledning af at Skydsstationerne paa Bergan og Klovland vare opsagte
fra 1.ste Januar 1873, havde Ordføreren ved Oplæsning fra Kirkebakkerne og gjennem Skiens to Aviser ladet opfordre til Anbud paa overtagelse, efter omstændighederne  1 eller 2 skydsstationer mellom Ulefos og Skien. Resultatet heraf havde imidlertid været at der kun var indkommet et Anbud fra Martin Olsen (Klovland).”
Det var vigtig å få redusert kommunens utgifter samtidig som man ønsket å ha brukbar dekning av skysstasjoner for de reisende.

Bergan skysstasjon var i drift giennom 70-80 og 90-tallet. 28/12 -91 fikk stasjonsholderne G. Bergan og Bjerke(Klovland) rett til å skjenke øl og vin til reisende, unntatt tida fra lørdag etterm. kl. 5 til mandag morgen kl. 8. Gjennom 90-tallet var det strid om retten til å skjenke øl ved de ulike vertshusa.

Man opplevde veien som lang og dårlig, særlig i teleløsningen.  Det var jo ikke lange reiser en kunne gjøre på en dag med karjol eller pram, så det måtte ikke være langt mellom de stedene der en kunne overnatte, og helst ønsket man enda noe kortere avstand mellom de stedene der en sulten og tørst reisende kunne skaffe seg mat og drikke, - for en rimelig penge.

Øl og brennevin. Ved midten av århundredet begynte kommunestyret å kreve «Ølskatt». År om annet skaffet dette et par hundre daler i kommunekassa. Gjestgiveriene solgte også brennevin: en dram for 2 skilling. Den som kom på et gjestgiveri der det satt noen gjester, skulle spandere en «omgang», d.v.s. en dram på hver av gjestene og en til verten, - men god folkeskikk tilsa at en ikke tømte drammeglasset helt. Noe skulle stå igjen til neste omgang.
Men, med en «Maadeholdsbevægelse» som vokste i styrke, reiste det seg innvendinger mot det uhemmede salg av spirituosa, - i kommunestyrene så vel som i pressen, f.eks. registrerte man utsagn som:

«Nu da stationsholderen har forladt landet er det et almindeligt ønske blandt de reisende, at stationen maa blive bortsat til en mand i hvem man har garanti for at han vil drive slig at de reisende kan være tjent med det. »

I forbindelse med søknad om ølbevilling ble det uttalt følgende:
«. .. vil vi ikke undlade at bemærke at de vist har solgt øl længe nok paa den nuværende skydsstation, thi det har de flokke af berusede folk, som næsten hver lørdags- og søndagskveld bevægede sig ved skydsstationen tilfulde bevist. Kanske folk, som bor i nærheden af skydsstationen, herefter kan slippe at bære berusede folk, som ligger langs veiene, hjem til sig, for at beskytte disse stakler mod kulden ..... »
Det gikk imidlertid så opp og ned med bevillingene, og skyss-stationene måtte mot slutten av århundredet som før nevnt nøye seg med tilladelse til å servere øl for reisende 14 dager i markedstida. (Sak 104 i komm.st. 1894.)

Det var folk av mange slag og med vidt forskjellige ærender som møttes på stasjonen. Flere kunne bidra med både sang og musikk. Her var spillemenn, kremmere, skrønemakere, historiefortellerere og pokerspillere i broket forening. Den som lyttet og brukte øynene, kunne få med seg mye informasjon! Det var ikke til å unngå at det av og til gikk livlig for seg med diskusjoner, krangling og håndgemeng for drammer ble skjenket i rikelig monn.

Kilde: Solum Bygds Historie, bind I

 


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish