En dag da kona på nabogården var ute på jordet for å skjære noe kål, kom en av vaktene frampå tunet og fyrte av et skudd, trolig som advarsel mot å ta mat fra avlingen man ønsket å beslaglegge. Kona gikk da resolutt opp fra åkeren og sa sin hjertens mening om den slags. Ut over dette kjenner vi ikke til at  det var noen skarpe episoder, men fangene manglet mat, de sultet. Med tungt kroppsarbeid var det derfor harde vilkår å leve under.

Rundt om i bygdenorge var det etablert mange slike små arbeids-leire og vilkåra var stort sett de samme. Men mentaliteten blant vaktene kunne nok variere betydelig. Ikke alle hadde det så pass greit som på Bjørbæk. Det er ikke noe spor etter fangeleiren nå. Låvebygningen og fjøset ble ikke ominnredet til formålet så bygget står som opprinnelig. I mange år etter krigen kunne en se festet i låveveggen etter inngjerdingen.

Lokalbefolkningen så hva som foregikk, og man registrerte hvor elendig fangene hadde det. Noen stakk til dem litt mat når muligheten bød seg. Det hendte at fanger rømte. De fikk hjelp av lokalbefolkningen. Beretningene om dette går i glemmeboka. "Russerhula" (nær Ulvsvann) og "Russerhytta" (nær Heggemyr) er navnelapper på historier som det nå kun finnes vage minner om.  

Under krigen foregikk en del både planlagte og uberegnde flyslipp i Vestre Melum bl.a. inne ved Veberg. Motstandsfolka klarte å berge det hele unna tyskerne, men det hendte spenningsnivået var stort. Det fortelles at oppe i Bjørbækkollen, bak den "store steinen", var det noen karer fra bygda som drev aktiv og ulovlig radiolytting på London.