Leirodden ligger gunstig til ved Norsjøs strender. Her ser man rett over mot Mikaelshulen, og i syd har vi "innseilingen" til Fjærekilen på vestsida og Løveid og Skotfoss på østsida. Leirodden var i sin tid husmannsplass under Valen gård (g.nr. 271)

Einar Dagsrud-Åfoss skrev (Årsskrift 1955 S.H.): "Til å begynne med var det nok den alminnelige gjestfrihet det farende folk takkende tok i mot. Seinere, da trafikken ble større, sørget nok oppsitterne på Leirodden for at folk som kom innom, kunne få kjøpt både mat og drikke.

I de gamle lovene våre må en anta at det var regler for drift av herberger, regler som fastsatte rettigheter og plikter både for verten og gjestene. Fra seinere tid kjenner vi flere ordonanser utstedt av statholdere og amtmenn, og i disse heter det bl. a.: - Gjestgiveren skulle ha eget hus med minst 2 velinnredede kamre med 2 senger i begge kamrene. Dessuten skulle det være ei borgerstue for de reisende. Gjestgiveren ble også pålagt å holde nok med mat, øl og andre drikkevarer. Det var faste priser både for husly, mat og drikke. Det var forbudt for andre enn de som hadde tillatelse til det, å drive herbergs- virksomhet. Særlig var en nøye med at andre ikke solgte drikkevarer.  

Hvem som var den første som fikk offentlig bevilling til å drive gjestgiveri på Leirodden, kjenner jeg ikke noe til. Men fra den seinere tid vet vi at Tollof Hansen Valen hadde herbergsbevilling på Leirodden. Etter han ble retten overtatt av bror hans, Halvor Hansen, og etter hans død dreiv enka hans gjestgiveriet. En antar at det ble nedlagt i 1860-åra. Det er nå snart hundre år siden at folk på bytur tok innom Leirodden. Det ble slutt med ro-trafikken. Den ble avløst av mer moderne trafikkrnidler. I 1852 begynte dampskipet «Statsraad Stang» fast rute på Norsjø. Den gikk nok innom Leirodden og de andre gjestgiveriene ved nedre Norsjø en gang i mellom de par første åra, men snart ble det også slutt, og det ble stille ved de gamle gjestgiveriene. Landeveien til byen var også etter hvert blitt noe bedre, så en del av trafikken var nok allerede gått over til å følge den.    
Skysskifteordningen langs veiene hadde alt da eksistert i lang tid, men vannveien er den eldste, - den lå der ferdig fra naturens hånd, og den ble tatt i bruk mange hundreår før det ble landeveier med skysskifter og herberger.

Nå blir sletta brukt til havn, og skogen eter seg mer og mer innover åkerjorda. Husene på plassen står øde, og tidens tann tærer, og husene forfaller. Men tunet og fjellnabbene og de fine sandstrendene rundt odden er de samme som da den første mannen steig i land her, - for kanskje tusener av år siden, og småbølgene skyller om skjærene og innover sandstrendene som i gammel tid." 

Skotfoss og Union har vært knyttet til stedet. 

Snekkerverkstedet på Skotfoss Bruk kjøpte inn Leirodden i ca 1920, da var det en gammel dampsag der.

Så, da man i våre dager gravde ned ledningene til solcelleanlegget støtte man på aske etter nedbrent bygning under gravinga .  Den gamle Langbrakka var en del av den gamle saga. Fra 1920 og frem til ca 1950 var det det man leide bort. Da fikk man leid rom der med felles kjøkken og stue.

I ca 1950 ble de tre hyttene satt opp. Og da ble langbrakka innreddet med to leiligheter.

Frem til Union fikk Leirodden i 1987 kunne man leie ut 5 enheter i alt. De siste årene Skotfoss Bruk var i drift sviktet det i likeholdet av Leirodden. Da avd. 434 på Skotfoss overtok Leirodden, ble det gjort noen reparasjoner på hytte 1 og 2., og man satt opp et bygg med toaletter. I 1998 -99 begynte man å reparere noe på hytte 3 da den var nesten falleferdig.  I løpet av et par år var hytte nr.3 igjen brukbar til å leies ut igjen.(Info fra Leiroddens nettsted)