Hopp til hovedinnholdet

Bjørnestille i Stulsrudåsen

Beliggenhet.
En bjønnestille (28) lå i bratt lende oppe i Stulsrudåsen i sydvestenden av Økteren. Bjørnestille, et oppbygd skjulested der jegeren lå på lur var valig rundt om i skogene. Vest for åsen finner vi Trangedalen og Bjørndalsbekk som er meget betegnende navn på naturen i området. NV for Stulsrudmyra og noe høyere i terrenget lå setra Stulsrud (S) og nordøst (29) for denne myra ble det foretatt flyslipp av containere under krigen. Stulsrudåsen ligger i samme draget nord for dette.
Bjørnen var et problem før i tiden.
For over hunder år siden, på begynnelsen av 1900-tallet og tidligere, ruslet det bjørn om i bygdelaga både i Solum og Gjerpen. Bjørn var et særlig problem for bonde med buskap. Felling av bjørn ble derfor i sin tid premiert.

Bjørnejakt på stille.. 
Det ble lagt ut dyrekadaver, gjerne en avlivet hest eller tilsvarende, som åte på stilla noe dekket av stein og tømmer. Jegeren fulgte med og så etter  om dekket ble kastet av. Da la han seg tålmodig på lur, skuddklar. - Selvskudd bruktes også en del, helst om sommeren når det ble funnet dyr drept av bjørn. Vanligvis benyttet man et dobbelt børseløp som ble fastgjort i en solid planke og plassert i nærheten av kadaveret, nøyaktig innsiktet mot dette og med snor festet fra avtrekker­en og i åten. En god porsjon krutt og blykuler ble ladet i hvert løp. Rundt om i Løvenskiolds skoger finner vi gamle bjørnestiller markert på de gamle karta.

Mange historier
Fortellingene om møte mellom bjørn og mennesker er mange. Luksefjell og Øktern med skogområder inn mot nabokommunene samt Sauheradfjella er utvilsomt de områdene hvor dette dyret likte seg best; - her kunne de streife over store arealer og langt på vei være uforstyrret av menneskelig aktivitet. Alle typer av møte med det store rovdyret er beskrevet i heftene "Luksefjellminner". Uforvarende, oppsøkende, sporjakt etter innringing når bjørn var oppdaget, jakt fra bjørnestille og så videre er innehold du kan finne omhandlet i nevnte hefter.  Dette er beretninger gitt gjennom avisartikler, muntlig gjennom intervjuer, nedtegnet av personer som opplevde det hele eller var tett innpå hendelsene. 
Jakthistorier fra Skiens nærområder.
Paulus Jonassen (sønn av bedriftseier Edv. Jonassen i Skien) var ivrig jeger alt fra unge dager. Han beretter fra sine Jakthistorier (utg. i Byminneserien, bok nr 28) bl.a. om en dramatisk og slitsom bjønnejakt øst og nord i Gjerpendalføret. Altså i terrenget det her dreier seg om.
Ulike jaktmetoder på bjørn
En og annen bjørn ble ringet inn på sporsnø i oktober/november før den hadde lagt seg i hi for vinteren. Hi-jakt var vanligst. Var det brukket granbar, revet opp lyng og flådd av mose i nærheten av gamle hi, var dette et sikkert tegn på at hiet var bebodd. Det kunne være flere bjørner i samme hi. Den som fant hi med bjørn, eller fikk ringet inn et dyr, var "eier av jakta" og hadde eneretten til å felle. Det hendte ikke sjelden at denne retten ble solgt videre til pengesterke jegere. På slutten av "bjørne-epoken" ble det betalt 4-500 kroner for slik rett.. Men, det var også dem som kunne betale 4-5000 kroner for slik rett. 
En regnet det var jobb for fire mann å bære en voksen bjørnen frem fra skauen. Om vinteren brukte man kjelke til å trekke bamsen hjem der det lot seg gjøre. Skinnet ble gjerne spikret opp på låvedøra med hårene inn, og hang til det var noenlunde tørt. Skraping og bearbeiding av skinnet kunne for eksempel gi brukbar kjørepels eller sledefell. Men, det var gjerne folk med penger som kunne ta seg råd til slikt i vårt distrikt.
Flyslipp under Krigen
Øst for Stulsrudsetra og myra foretok man en rekke flyslipp til hjemmefronten under krigen. I Luksefjell kunne man lettere holde seg i skjul for okkupasjonsmakten under krigen, og av den grunn foregikk det betydelig illegale virksomhet i dette området.


Artikler

Bildearkiv

Dersom du vil se samtlige bilder fra Luksefjell, kan du klikke her.

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish