Fjellgrunnen er, som vi vet,  dannet gjennom mange hundre millioner år. Lag på lag ligger ulike bergarter nedover. I fjellskråningene til Helleråsen åpenbarer laga av bergarter seg. I dette området har det seg slik at under det øverste laget av berg som ble liggende igjen etter innlandsisens nedskuring, har vi har syenitt, Normarkitt. Under dette laget har en del av berggrunnen forvitret og det løse fjellet er blitt skurt vekk av fossende vann fra innlandsisen. Etter at iskappen over landskapet smeltet og rant vekk er de geologiske hendelsene blitt åpenbart.

Som skyggen på et skyggelue er den harde Normarkitten, blitt stående igjen som et flott tak over "utgravingen". Her i atlaset (Luksefjell sone) vil du f.eks. kunne se eksempler på hellere ved Drengskilen og i Buknatten.

Det er ikke rapportert om at helleren her har vært i bruk av mennesker. Men beliggenheten gjør det likevel trolig at folk kan ha søkt ly og kanskje opphold her. Det lille dalføret øst for Helleråsen "binder" Fjellvannet og Økteren sammen. To vann som der ferdsel av folk har dype historiske røtter. Det er godt dokumentert at fangst og veidefolk holt til både ved Fjellvannets bredder og i Siljan ved Sporevann.  Det finnes minst en heller til i denne åsen (lenger vest)