En har også funnet tegn etter bosetting i middelalderen.

Husklyngene i samfunnet lå trolig den gang som nå på Bestul og ved Øktern samt Bø gård i Fjellet (Luksefjell). På Haugerud skal det ha vært kirkebygg i katolsk tid. Tegn etter bosetting i middelalderen er angivelig blitt påvist på 1700-tallet. Spora er borte nå, men det ble i sin tid funnet ruiner som kunne tyde på kirkebygg. En gammel nøkkel tilhørende kirken er også blitt funnet, men den er nå kommet bort.  

Veiene og folket

Det var strabasiøse vandringer man måtte foreta om man skulle komme til kirke i Sauherad eller i Gjerpen slik at man kan lett forstå at folk på i Luksefjell/Bestul i middelalderen bygde sin egen kirke i middelalderen. Men, helt enkelt å ta seg fram til garpenes kirke på gården Haugeruds grunn ved Øktern, var det heller ikke. Her var bratt og ulendt menge steder. "Blakkensteinen" nær ulendet ved Betul var stedet i følge sagnet der mange valgte å la hesten bli stående før de tok fatt på den siste og vanskelige kleiva.

Garp og sølv?
Garp var et gammelt oppnavn på tyskerne i sin tid - handelsmenn i Bergen og tyske bergmenn. Dialektisk betegnet ordet en støyende, brautende og uforferdet person. (F.eks. "han garpa og lo") I Luksefjell mener man at det ble funnet og drevet ut sølv av tyske bergmenn i middelalderen. Sagnet vil ha det til at garpene bidro til de verdier som Gjerpen kirke opprinnelig hadde. Det er imidlertid ikke påvist sølv og slik gruvedrift i dette området. Men drømmen om sølv var sterkt levende opp gjennom tidene, helt opp mot vår tid. Mange har lett! 

 Sagnet understreker også at for folket her oppe hadde makt og respekt i også i hovedsognet Gjerpen. F.eks torde man ikke ringe til messe før de fire mektige kvinnene Helga på Bestul, Gunhild på Godal, Kristi på Økter og frua på Solum var kommet til Tufte på den lange veien til Gjerpen kirke.