Gjennom uminnelige tider har bønder fra Sauherad drifta sine bølinger til seters, fra grenda omkring Dalsvatn opp Vighusliene og fra Fossli, Smedsvalen og Lovall opp forbi Våtekleivvann, Velenvann og Flekkeren til Svanstul og Horten.

 «I dag står det bare fire buer igjen på vollene ved Horta, og det kan virke litt ødslig og bortglemt hvis en nå skulle ta seg tid til å meditere litt over livets forgjengelighet akkurat der. Men selve landskapet er nå iallfall det samme. Forbi setra. og nedover mot Dølatjønn renner Hellerbekken, og her lå Tråghelleren. Der blei ofte trau og andre ting gjemt bort så ikke farende fant skulle stjele eller ødelegge nødvendig utstyr. Og rett øst for setervollene kan en ane enda et vannspeil- det vakre Belatjønn. Her reiser syenittberget Hortasvea seg loddrett opp fra vassmålet, og derfor virker bergveggene ekstra mektige - ja, nesten brutale og truende med all sin stupbratte tyngde. Et slikt sted må selvsagt ha knyttet både sagn og historie til seg, og sveene over Belatjønn er intet unntak.

 For her blei "Sveaborken" bergtatt en gang for lenge siden. Men andre overleveringer forteller at det nok var en svart hest, "Sveasvarten", som gikk i berget, og kanskje er det siste mest troverdig. For hvis det regner og vinden står på fra sydøst, da kan en tydelig se risset av en stor, svart hest som reiser seg på to og slår med forbeina - i blanke berget. Mange har sett dette underlige bildet som kan dukke opp i syenittveggene oppe ved Horta, og alle som vet noe, vet jo at også hester kunne bli bergtatt ...»

 Utdraget er tatt fra Magne Kortners bok «Sauheradfjella» der han bla skriver om og gir skildringer av seterliv og opplevelser fra «mann’s minne».

En annen bok man bør merke seg er «Til stuls på Sauheradfjella» av T. Wahlstrøm og H. Markussen, utg. av Sauherad Historielag. Felles for bøkene er at de er rikt illustrert med bilder og at de har beretninger som er nær til kildene som har hatt opplevelsene. 

Forfatterne har maktet å få fram livet på setrene, hendelser og overtro samt et bredt spekter av sakopplysninger.

Horta seter kjenner vi ikke eksakt alder på. Den var vidstrakt og har hatt mange eiere. Mange av setrene er blittstykket opp og stod som setergrendelag som her på Horta, på Svanstul, Eiangen og på Rønningslia. På 17 og 1800-tallet kjøpte Løvenskiold-Fossum opp skogarealene mens bøndene stort sett beholdt retten til seterdrift på avtalefestede betingelser.