Det er mange som har søkt ly her opp gjennom tidene, det være seg folk på vandring, skogsarbeidere, fløtningsfolk eller turgjengere og ikke minst dem som har drevet fangst og fiske. 

Helleren er markert på TTs turkart over Luksefjell-området med følgende merknad: "Det finnes en rekke hellere rundt om i terenget innen kartbladet, ikke alle er avmerket. Det overhengende fjellpartiet ga ly for været, og hellerne har blitt brukt til overnatting gjennom tidende. I noen er det sågar funnet spor fra steinalder."

Lokalhistorikeren og friluftsmannen Magne Kortner vil alltid kunne stå sentralt for dem som søker etter informasjon og inspirasjon til å komme seg ut i skog og mark i Skien kommune. Hans trivelige bok om Sauheradfjella, Der alle stier møtes,  gir oss et eksempel på hva han stod for. Han hadde stor spennvidde i sitt interessefelt og brant etter å dele sine opplevelser og spre kunnskap om hjemstedet vårt.

Fra Store norske leksikon ( http://www.snl.no/heller ):
heller, overheng under bergvegg, eller liten hule hvor åpningen er større enn, eller omtrent lik, dybden og hvor dagslyset normalt vil kunne trenge helt inn til bunnen. I motsatt fall vil den kalles en hule eller grotte. Hellere kan være dannet igjennom karstprosesser (se karst), men oftest er de dannet igjennom frostforvitring der grunnvann pipler ut langs svakhetssoner i berget, eller ved brenningers arbeid (sebrenningshule). Hellere har i stor grad vært brukt som boplasser og som læger under fangst og fiske. Av denne grunn er sedimentavleiringer i hellere viktige datakilder for arkeologi og faunahistorie. I sedimentologisk sammenheng representerer sedimenter i hellere såkalt inngangsfacies (se grottestratigrafi).