"Kongeveien" er beskrevet i Bodenhoffs bok "Et lykkelig hjem" samt i boka "Livet i Fjellskogene", Henriksveen og Tveraaen.
Ved forrige århundreskifte var dette en meget aktuell trase for jernbanen. Det endte imidlertid som vi vet med valget av alternativet over Valebø - Nordagutu.
Klipp fra boka Livet i Fjellskogene av Henriksveen og Tveraaen (2008):

”Om det skal tillegges noen større betydning at en konge har tatt seg over heia mellom Skien og Kongsberg får være opp til hver enkelt. Men det er i hvert fall en "kongelig vei" gjennom skog- og fjelltrakter som i denne boka er kalt Fjellskogene.
Det var Oscar II, Norges og Sveriges konung fra 1873 til oppløsningen av unionen med Sverige i 1905, som reiste denne veien. Og sjøl om det nok var gjort veldig mye for å gjøre ferden så behagelig som mulig for kongen så var det langt fra noen ferd i limousin og kongelig komfort, i hvert fall ikke målt ut fra våre dagers krav til en behagelig reise. Men Kong Oscar II var en stor Norgesvenn, og historien sier at unionsopp­løsningen "smertet han meget". Nok om det.
Kongeferd Kong Oscars ferd gikk med hest til Fjellvannet hvor han ble rodd over vannet mellom Bestul og Fjellet. Der var det i hvert fall en ridevei, men videre fram til Bløyene seter som ligger om lag midt i mellom start og mål for ferden, er det myrlendt og uveisomt. I lang tid, men før kongeferden over fjellet var det sendt folk for å kavle blautmyrane, så det i hvert fall skulle gå an å ta seg fram med hest uten å risikere at noen la seg ned. Fra Bløyene gikk ferden langs Ravalsjøen, over Ravalsjødammen og fortsatte på fillevei som de kalte Elveveien. På østsida av Ravalsjøen, litt opp i lia der, ligger Ormetangen. Innom der gikk veien, om ei seter som hette Bustul, forbi ei seter som hette Gunnbuhaugen og videre derfra til Raje. Der var en i hvert fall så noenlunde ferdig med fjellet og den tøffeste delen av turen, som gikk videre ned i Lågendalen og mot kongens by, Kongsberg.

Alle slags menneske for etter veien. Ole høiland og andre kjeltringer nevnes i forbindelse med veien gjennom Gjerpen og Luksefjell. Gjest Baardsen har fått sitt navn knyttet til landskapet ved Finnvollen. Årsaken til det vites ikke.
Veisamband? På 50-tallet ble det arbeidet for å få til et veisamband over fjellet langs den gamle kongeveien, men det ble med planene. Imidlertid går det skogsveier inn fra begge kanter, men det er ikke noen sammenhengende vei­forbindelse. Men de som tar seg fram på disse veiene kan i hvert fall tenke på at de har atskillig finere vei enn kong Oscar hadde da han tok seg over Fjellet her. På denne ferden overnatta kongen på Sofies Minde i Luksefjell.
Gammel "navnestein" i marka

Et stykke fra Steinlisetra ut mot Finnvolldalen litt utafor allfarvei, er det lagt opp ei lita røys der det er rissa inn bokstaver og årstall i flere av steinene, noen helt fra 1700 tallet. Mange av inskripsjonene kan ha kommet i den tida da det lå mye folk på setrene i fjellet, da gjetergutter og budeier "farta over alt". I våre dager er ikke steinene lett å oppdage, men den som leter skal finne, heter det.”