Besværlig

Det er lett å forstå  Jon Grinilias kommentar om Drengens beliggenhet: 
"Det var besværlig å bo på Drengen. Når isen lå ufarbar om høsten og våren, måtte en gå rundt Drengskilen for å komme til bygda, 1 ½ a 2 timers gange. Vi ser derfor at folk ofte har flytta til og fra plassen. Den ble nok brukt som en midlertidig boplass for nygifte, som så seinere fikk bedre steder å bo". 
At det var tungvint for folket på Drengen understrekes også av at: "Sommerfjøset stod på østsida av Drengskilen for sommerhavnas skyld, som lå i Griniliaskogen. En måtte ro over til fjøset morgen og kveld for å melke dyra, og siden bære melkeskvetten fra prammen opp til Drengen."

Du kan ikke gå deg bort

Ca 1 km nord for Henningsdalbukta kan du i dag ta av fra Luksefjellveien og gå ut til venstre og følge stien ut på halvøya. Det er om lag 2 km å gå nordover Drengsøya til hustuften til plassen Drengen. Hold ut mot vest for å unngå en del av det våte og myraktige lendet. Skogsbær kan du finne mengder av i gode bærår

Målet

Drengen ligger på det høyeste punktet på nordenden. Når du nærmer deg målet, bør du se etter en del kjennetegn som er typiske for nedlagte plasser som dette: I skogens lysning vokser det gras og kan hende oppdager du gamle frukttrær eller bærbusker.  I den overgrodde men ryddige skogbunnen vil du kunne finne steiner i haug, rydningsrøyser. Ikke sjelden kan du nesten snuble over deler av en gammel jernkomfyr eller deler av gårds- eller skogsredskap som er etterlatt, og der under et kjerr ser du gråsteinsmuren som i sin tid bar et hjem.
En skal være temmelig blasert om en ikke stopper litt opp og prøver å reflektere over hvordan livet har vært for folket her opp gjennom tidene.