Hopp til hovedinnholdet

Åfoss

Fra Solum Historie bind II har vi sakset bilde av Øvre Åfoss. Husa på gården ble revet i forbindelse med boligbyggingen i bydelen. Gården, Nordre Åfoss (Nordre Åfoss 7b), ses fortsatt ligger ennå fritt og fint (Vi ser den gården til høyre i bildet). Fabrikkene på Skotfoss skimtes i bakgrunnen. Den opprinnelige Åfoss gård, senere Øvre Åfoss, omfattet i gammelnorsk tid dagens Åfossområde samt hele halvøya med Elset, Dagsrud, Suttervika og Haukenes. 

Åfoss ligger 5 km fra Skien sentrum, nord for Skien lufthavn, Geiteryggen og Den gamle delen av Ulefossveien. Åfosshalvøya var en del av tidligere Solum kommune og inngikk i storkommunen Skien i 1964.  Bydelen har altså sitt navn etter gården (g.nr.212). Navnet har sin opprinnelse i fossen (dagens Skotfoss) som styrter seg ut fra Norsjø og ned i Farelva. Skotfossen het i sin tid Ovfoss (stor foss= Åfoss). Farelva, elva mellom Skotfoss og Faret het i sin tid Storelva.

Topografi

Topografien til Åfoss er markert kollete med leire og sandblandet jord,- enkelte steder med stor mektighet. Berget (grunnfjell)  stikker seg opp som bratte og markerte koller, åsrygger eller topper. Her og ellers i Solum har det gått en del jord- og leirskred.

Litt gårdshistorie
Sitat fra Miljøstatus Skien kommune:

"Åfoss, Gnr: 212, engang en storgård fra tidlig middelalder. Nevnes i 1394 som Offis og Ofysis som sies å bety storfossen. Gården hadde jo fiske og fall rettigheter i det som nå heter Skotfossen. Vannfallet her ble først solgt til ingeniør Christie i 1884 og videresolgt til Union i 1891. Åfoss ligger på halvøya som dannes av Fjærekilen i sydvest og vassdraget med Rugla, Skotfoss, og Farelva i nordøst.

Skyldsatt i 1723: 4 huder som ble foreslått forhøyet med 2 huder og 4 skinn. 
Det står igjen et gammel og svært bevaringsverdig våningshus på Nedre Åfoss som også inneholder den gamle tingstua. Huset er dessverre truet av forfall. Det ble flyttet hit fra den øvre delen da gården ble delt i 1772." 

Gårdene Øvre og Nedre Åfoss er nå "slukt" av tettbebyggelsen i bydelen.

To bygdeborger
Du kan finne to bygdeborger på Åfoss, en på Steinsvikkollen og en på Lilleåsen. Som vanlig for bygdeborger ser vi deler av gamle forsvarsksverk på åsenes mest tilgjengelige sider. Steinvikkollen med den største borgen har en sammenhengende mur som er ca 130 meters lengde. Muren er i gjennomsnitt 1 m høg. Opprinnelig var det temmelig sikkert tre-palisader i forsvarsverket, men disse har tidens tann fjernet.

Kvernveien gikk fra Åfoss til Skotfossen der det var mølle. Bønder kom også fra andre steder i Solum for å få malt kornet på mølla der. Veien ble også brukt for å komme fram til vassdraget, fiskeplassene ved stryka og fossene.

Sitat fra Miljøstatus Skien kommune:
«Gaute Erikssøn Galtung, medlem av Det Norske Riksråd, fehirde i Tønsberg og sysselmann i Skien, eide blant alt sitt jordegods også gården  Åfoss. Men i Røde Bok i 1398 står Åfoss oppført under Gimsøy kloster. Etter hvert kommer også Haukenes og Dagsrud under klostret.
Under  reformasjonen går klostergodset over til å bli krongods, fire huder i Åfoss medregnet Haukenes. En femte hud i Dagsrud som blir benifisert til Skien Prestebol. Kronen greier ikke å løse inn pantet og fra 1670 er gården igjen i privat eie.

Åfoss var lensmannsgård allerede i 1528. Brukere og eiere har vært lensmenn i Solum i flere generasjoner. Budstikka i Solum gikk ut herfra.

Gården Åfoss blei først delt i to i, øvre og nedre i 1772, nedre blei siden igjen delt i to.» (Se eget punkt: Tingstua på Åfoss.)

Fra 1965 og utover har brukene blitt solgt til tomter, ca 500 boliger i dagpå beg av 2000-tallet.
Det opplyses videre om at det er rike forekomster av skjellsand på Åfoss. Skjellsanden blei vasket i en dam som lå ved enden av der fotballbanen nå ligger. Dammen ble også nyttet til oppdrett av fisk. At hav- og elveavsetningene i området er betydelig fikk man erfare så sent som i 2000 da hele den nye fotballbanen forsvant i et leirras ned gjennom dalen og ut i Meierelva.

Mineraler på Åfoss?
Alf Olav Larsen skriver i sitt hefte Gruver og skjerp i Skien:
"Kvarts magnetittgang: Litt kan ennå sees ved innkjørselen til Nedre Gyltemyr 45 og i krysset Gyltemyrveien/Nedre Åsen.

Mineraler: Kvarts, kalkspat, magnetitt, svovelkis. epidot, hedenbergitt. kloritt.

Geologi: En 0,5 m mektig kvarts-magnetittgang av Fossumgangtypen med strøk 45g og fall 75°. Omgivende bergart er en granittisk gneis.

Historikk og arbeid: Tidligere eksisterte det en l - 2 m bred og 20·30 m lang skjæring langs forekomsten. Gruven har antagelig vært drevet under Fossum eller Bolvik jernverk. Gruven er nå forsvunnet da et boligfelt ble anlagt på stedet i 1970-årene."

Se forøvrig om gruveskjerping i Hentia. 


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish