Raset
I flomåret 1860 sviktet grunnen og det meste av jordveien sank ned og fløyt ut i Fjærekilen vest for Hella. Det sies at bl.a. vannet i kilen utenfor Hellaskjæret ble fylt opp slik at det fylte seg opp og senere ga grunnlag for sikfiske.  Da raset gikk kunne de høre et voldsomt drønn langt utover i bygda ja helt til Brekka, og ei flodbølge skylte over stendene mot Hella og Åsland og innover i Steinsvika. Det ble fortalt at tjenestegutten på Haukenes ble tatt av ei bølge og prammen og gutten ble landet langt oppe på Haukenesjordene.

Det ble fortalt at sognepresten i Solum trøstet så godt han kunne. "Ja, men tenk på "bona" da , prest, - det blir ingen ting te døm." - Det ble visstnok bedt i kirkene for den hardt hjemsøkte familien Kilde: Beretning av Einar Dagsrud-Åfoss, Årsskrift 1950, fra Solum Historielag.

Beretningen slutter med følgende: "Det knytter seg mange historier etter raset. Det fortelles at når man kjørte over jordet som raste ut, så lød det hult som om man kjørte over ei bru.

I ei anna historie fortelles det at det var flere som hadde sett en liten gråskjegga mann springe rundt grensene for det nåværende raset.

Det fortelles også at ei jente som tjente på gården, hadde følge med en finnegutt, som var i Solum den gang. Hun slo opp med han. Det mente finnegutten at husbonden var skyld i, og lovte at det skulle han komme til å angre.

Ja, slik gikk folkesnakket åra etter raset, men dette er nok for det meste glømt nå. Ja, selv det året, - eller rettere sommeren, - som det var så mye nedbør og flom, er det ingen som nå kan fortelle noe om. Men det er noen merker hogget inn i fjellet her og der, som kan fortelle oss om hvor høyt 
vannet stod under den store flommen i 1860."

I dag:
Det står ei fin og robust høyløe igjen nær den eldste boplassen på Masteflet. Den er bygget av Einar Dagsrud-Åfoss.området. Ytterst på raskanten kan vi se steiner etter grunnmuren på våningshuset og innenfor finner vi døde rester av gamle frukttrær. Her vest for Rase kalte de stedet for "andre sida". Etter at den nye Gården ble bygget opp på ny øst for "Rase" fortsatte man grasproduksjon på det som var igjen av jordveien. Like ved løa ligger det igjen gårdsredskap etter driften. 
Du kan følge høyden fra Andre sia langs høyden mot øst, kanten som er blitt liggende igjen etter raset, og over til stedet der det nye Masteflet lå. Husa brant i 1957 og ble ikke bygget opp igjen. I dag ser vi spor etter gammel låve, innhuset og et gjerde og en hagen. Vi kan nå velge å følge stien gjennom det gamle tunet å gå over mot den nedlagte "Amur-dokka" eller "Ammedokka" som stedet kalles i dagligtale (Amur er ei plante, Myske). Vi kommer fram til stien som går i dalen mellom bergjordet og Dagsrud/Åfosstrand.