Her er anlagt gravhauger, og i Torskeholet er funnet farkoster av betydelig elde og i mange varianter. Denne havna er derfor fredet. Minnet om taterfølger som kom med båt og søkte havn og opphold i ly av Balsøya lever ennå i folks minne. Og her på øya,  på Stor-Skiens spiss ut mot fjordene og havet, er det også, som nevnt, registrert en spesielt verneverdig vegetasjon.

«Da det var besluttet å utbygge distriktet for utvidelse av havneterminal i 2001, ble Torskeholet utpekt som industritomt. Bukta skulle fylles med stein. Under de arkeologiske undersøkelsene ble rester av til sammen 12 fartøy funnet, datert til perioden 1500 til 1900-tallet. Funnene består av lasteprammer og lektere som tidligere var brukt for transport på elvene og omlasting på fjorden til større lastefartøyer. Omlastning av varer fra lektere og prammer til havgående handelsfartøy fortøyet i Flakvarpbukta og Torskeholet var vanlig i seilskutetiden.»( Wikipedia) 

Balsøyas sentrale og strategiske beliggenhet har medført at storsamfunnet på jakt etter lønnsomhet ønsket å få Torskehullet og deler av Balsøya regulert til næringsvirksomhet. Men, verneinteressene satte stopper for tenkt utvikling. Planene som ble lagt fram hadde man tilgjengeligheten til Balsøya i tankene. Veiløsning og parkeringsplass skulle tilrettelegges fra Skutevikåsen og over eidet som oppgjennom tiden har utviklet seg ved at løsmasser, sedimenter angivelig har fylt seg opp mellom Balsøya og fastlandet.  (Etter mitt skjønn en heller tvilsom teori.) 

Ved å parkere eventuell bil på trygt sted og gå til i åpning i autovernet på riksvei 356 vis a vis sydenden av Amuråsen, kan du gå ned fra veien til Flakvarpbuktas ende i vest (gangbru over bekken) . Følge stien mellom Skutevikåsen og Balsøya. Fortsetter du rett fram på eidet kommer du til Torskeholet, men før det kan du gå opp stien til venstre som fører opp på Balsøya (ta med turkart, f.eks. Skien Vest Grenland). 

Allerede i oppstigningen vil du kunne se den spesielle eikeskogforekomsten gjennom blandingsskogen. Les artiklene.