Hopp til hovedinnholdet

Søtvedt - viktig gravfunn

Det er en viss usikkerhet om opprinnelsen til navnet Søtvedt. Skriver det seg opprinnelig fra Sør-Tvedt? I så fall er det nærliggende å peke på en nordliggende tvedt-gård: Meltvedt. T. Gjone forkaster teorien. Man heller nok mer til teorien om den eldste skrevne kilde som forklaring til stedsnavnet, nevnt i Rødebok (1398). Siothwæit , skrevet Søethwedt i 1575, underbygget av at det i fortiden lå en fjordarm senere en sjø i nærheten (NB landheving etter istiden). Stedet har imidlertid helt spesiell interesse for oss på grunn av det rike gravhaugfunnet. Gravhaugen ligger i et skogholt på en liten haug like syd for gården.                 

«Den over ordentlige rike gravhaugen på Søtvedt.

Den ble funnet i en lav og vid gravhaug i 1879. I midten av haugen var det ingen egentlig kiste, men en avlang fordypning hvor det ble funnet rester etler et ubrent skjelett.

Gravutstyret var meget rikt. Først har vi to små gull hengesmykker, såkalte brakteater. De er runde og flate, med et bilde av et menneskehode over et firføttet dyr preget inn på den ene siden. På toppen er de utstyrt med en hempe, sannsynligvis har de vært beregnet til å henge i en snor rundt halsen. Slike brakteater var germanske etterligninger av romerske medaljonger. En annen liten gjenstand av gull ble også funnet, nemlig en liten rund, hamret
plate. Vi kjenner ikke gjenstandenes plasering i Sjøtvetgraven, men fra lignende graver vet vi at man av og til plaserte et lite gullstykke i munnen på den døde. Denne skikken går sikkert tilbake på klassiske forbilder, der den døde fikk med et pengestykke for å betale fergemannen, Charon, som fraktet dem over elven til dødsriket.

Av andre smykker i Sjøtvetgraven ble det funnet en liten fingerring, rester av
en hektespenne, og en stor relieffspenne, alt av sølv. Relieffspennen, som er et av de mest praktfulle smykker fra vår forhistorie, har opprinnelig vært forgylt. Spennen er forsynt med en sikkerhetsnål på baksiden og har sikkert vært beregnet til å festes på drakten. På forsiden er den prydet med innlagte glassbiter på platen, og ellers er hele stykket oversådd med ranke- og dyreornamentikk.

Funn andre steder i folkevandringstiden
Av slike relieffspenner er det i Norge funnet endel, derav to til fra Telemark, begge fra Gjerpen. Den ene av disse, fra Falkum, er så lik vårt stykke fra Sjøtvet at de uten tvil må være laget av samme mann. Den andre, fra Bratsberg, er litt forskjellig fra disse to, men samtidig har den så mange trekk til felles med dem at man fristes til å anta at de alle tre er utgått av samme «skole». Disse tre spennene tidfestes til tid en omkring 500 e. Kr. eller litt senere.

Flere funn i Søtvedtgraven
Videre ble det i Sjøtvetgraven funnet et pent bevart glassbeger, laget av tykt, hvitt, svakt gjennomsiktig glass, og prydet med innslepne ovaler. Begeret må sikkert ha vært gammelt da det kom i graven. noe som fremheves av at det er blitt reparert i eldre tid med små sølvblikkbånd. Fabrikasjonsstedet for slike glass kjennes ikke med sikkerhet, noen hevder at de er av orientalsk opprinnelse, mens andre mener de ble fremstilt i provinsialromerske glasshytter i Rhinområdet. Fra det sistnevnte distrikt stammer høyst sannsynlig det fine bronsefatet som det også ble funnet rester av i Sjøtvetgraven.

Foruten glassbegeret ble det også funnet i alt 10 perler av glass, de fleste laget av mangefarvet glassmasse, helst tildannet i et slags mønster. - Nevnes må også 3 nøkler av bronse, dessuten skår av 2 leirkar, samt noen trerester, sannsynligvis deler av et trespann.

En sammenfatning av Sjøtvedtfunnet
Funnet viser at det her er gravlagt en kvinne, som helt sikkert har vært både fornem og rik. Graven må være anlagt i tiden omkring 500 e.Kr., altså midt i folkevandringstiden. Gravskikken, med ubrent begravelse, må vi tilskrive impulser fra utlandet. Den nye skikken fører med seg et langt rikere gravgods enn før, og påvirker også branngravene i så henseende. Ellers vitner funnet, med de mange importsakene, om en god forbindelse med Europa.

Ved siden av alle gravfunnene i Solum fra eldre jernalder har vi fra samme tidsrom bare ett løsfunn, en beltestein fra Melfall i Mælum. Beltesteiner var vanligvis laget av kvarts eller kvartsitt. De hadde en oval form, ble festet til beltet - derav navnet - og ble brukt til å slå ild med. Slike beltesteiner hører med til det vanligste utstyret i folkevandringstidens graver.»

Et høvdingsete eller en sentralmakt?

Det er blitt hevdet at folk på Søtvedt må ha hatt en sentral makt i datidens Grenland. Rikdommen i gravfunnet underbygger en slik teori.

Det at det i fortiden lå en fjordarm, senere en sjø, i nærheten (NB landheving etter istiden) henspeiler på sjø altså: Søtvedt. Men, stedet har imidlertid helt spesiell interesse for oss på grunn av det rike gravhaugfunnet. Gravhaugen ligger i et skogholt på en liten haug like syd for gården (Søndre Søtvedt )


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish