Lilleås – «lillebror»

Rett vest for Lilleås-borgen  ligger plassen Bergjordet (under Åfoss gård i sin tid) Borgen er liten og uten vann, men den var nok et sted der man lett kunne søke tilflukt om fare truet. Knatten hadde bratte sider som gjorde den velegnet som forsvarsanlegg i gammel tid (folkevandringstida). I tillegg til det bratte fjellet fant man det kun nødvendig med et par korte murer som sperre mot eventuelle angripere. 

Steinsvikkollen – «Storebror»

ligger med en avstand fra Lilleås på 500 meter i luftlinje, ut mot Norsjø.

I offentlig register for registrering av fornminner, databasen Askeladden, finner vi følgende  detaljerte og formelle beskrivelse av Steinsvik bygdeborg:

«Åsen faller stupbratt av mot S og SØ. Også mot N og NV er det svært bratt, så godt som utilgjengelig. Mot V og NØ er sidene slakere, men her er adkomsten sperret av flere murer. Se skisse. På kollens V-del: Mur 1. Den starter ved et 5m høyt stup i S, går 11m mot NØ, 15m NNØ, 13m N-NNV, 10m N, 18m NNØ og til slutt 4m Ø, der den ender ved et lite stup. Bygget av grov bruddstein. Totale l 70m, hovedretning N-S. Gj sn br 2,5m, gj sn h 0,5m. På åsens Ø-side ligger 3 korte murer: Mur 2. Den S-ligste av disse, 65m ØSØ for åsens høyeste punkt, går N-S i en l av 6m, br 3-4m, h 0,5m og sperrer en kløft. 16m NV for denne, på NØ-brinken av en bergrabbe, en NV-SØ-gående fortsettelse av muren, l 11m, br 2,m h 0,4m. 15m lenger NNV og 7m lavere fortsetter muren. Terrenget er her temmelig slakt. L NV-SØ 17m, bredde(br) 2-4m, høyde (h) 0,5-1m. 55m ØNØ for denne siste murens V-ende, og lavere nede i lia: Mur 3. Denne er sterkt utrast og ligner en veldig steinrøys i hellinga. Muren må ha vært høy, og den dekker et lett tilgjengelig parti av åsen mellom en berghammer i S og et stup i N. L N-S 30m, br 10m, h 0,5m. I S-delen av mur 3, en Ø-V-gående, nesten steinfri renne, l 7m, br 1,5m, h 0,5m. Dette kan ha vært inngangen til borgen. Det indre borgområdet er sterkt kupert, men med lune kløfter og små sletter mellom bergkollene, særlig i SV, S og SØ. Bergryggene er stort sett N-S-gående. Høyeste punkt ligger ca midt i området. 10-20m N-NØ for åsens høyeste punkt er det et par små myrsøkk der det står vanndammer. 150m V for høyeste punkt ligger en liten slette på NV-brinken av åsen. Denne ble brukt som forsamlingsplass i gamle dager. IN-kant av denne sletta finnes noe som kan ligne en murrest, orientert NNØ-SSV, l 10m, br 0,7m, h 0,7m. I S-enden svinger den mot SØ, l 1,5m. Dette kan være rester av en hustuft som J S Munch så på stedet i 1947. Gravhaugen som nevnes, kunne ikke gjenfinnes i 1970. Den kan være fjernet ved reising av kraftlinjemaster nær toppen av åsen for kraftlinjen Rjukan - Porsgrunn.»

Solums bygdehistorie

gir oss følgende beskrivelse. Steinsvikkollen ved Elset "er en meget stor og fin borg som har steile og bratte sider til alle kanter, samtidig som det fra nordvest og vest er ganske lett å komme opp. Disse oppgangene er sperret av en 150 m lang mur som for det meste løper langs toppen av en 2-3 meter høy bergvegg. Borgområdet er meget stort, noe kupert og skogkledd og med flere myrhull hvor det står vann. Fra toppen har man en strålende utsikt vidt omkring, særlig utover Norsjø.